En lun og myk herlighet på 200g er blitt min! Endelig litt egenstrikk igjen gode fire måneder inn i 2014 som (i mitt hode) skulle bli "det store egostrikkåret" men som hittil kun har kastet av seg en enslig
jakke.
Denne genseren ligger an til å bli en stor favoritt. Akkurat varm nok til å lune nå på våren og på kjølige kvelder utover sommeren, men uten at den blir for tett og varm. Tynt, fluffy alpakkagarn aka blåveisblå og naturfarget
Faerytale strikket med store pinner gir et lett og pustende strikkeplagg. Nevnte jeg at det er 100% kløfritt og er alldeles herlig mot huden? Mmmm...
Genseren ble påbegynt straks jeg så oppskriften i siste utgave av Kamille ideer, og ble strikket endel på gjennom påsken. Et fint og greit sideprosjekt som ikke krever mye oppmerksomhet (vi liker litt sånt innimellom!), og samtidig så effektfullt med sine enkle, blå og hvite striper. Det er
Merete som står bak genseren, og snill som hun er har hun lagt ut oppskriften gratis
her. Jeg strikket min i str M, og den ble mer enn romslig nok til meg -men så er det jo meningen at den skal være litt oversized også da.
Et par endringer jeg har gjort i forhold til orginal-oppskriften:
Raglanfellinga strikket jeg med to masker rett mellom før-og-etter felling på "hvert punkt". Jeg synes det blir penest. I tillegg felte jeg av to omganger ekstra før halsborden, for at halsen ikke skulle bli for vid. Smart var det, for jammen ble den vid nok!
Litt pussig at jeg sitter igjen med 99g garn. Altså 1 1/3 nøster natur og 2/3 blåveisblått. Hadde holdt i massevis å kjøpe to nøster naturfarge, og ikke tre av hver farge, som det står i oppskriften. Ganske stort overskudd med tanke på at genseren veier nøyaktig 200g.
Nå skal genseren nytes samtidig som jeg gir meg i kast med neste egoprosjekt. Jeg røk nemlig på en stor bestilling Pickles-garn rett før påske blant annet med tanke på en
solstråletopp og lang jakke til meg selv. Og stripene på
Stashbuster-genseren til lillebror øker jevnt og trutt. God å vite man ikke blir strikke-ledig med det første!