Drømmer og realiteter

Ah -som jeg gledet meg til juleferien! Slappe av med familien, gå mange turer i nydelig snøvær, få en raus dose frisk luft og dagslys. Og så selvsagt masse innekos, med fyr på peisen, brettspill, god mat og drikke, lek og moro. Glade fjes og avslappet stemning. Og strikkepinnene skulle gå jevnt og trutt. Mange fridager gir jo masse strikketid! Jeg skulle for eksempel kose meg med det rundstrikka skjerfet "My favorite things".

Dette er jo så artig å strikke at pinnene nærmest går av seg selv. Dessuten hadde jeg et julesjal som jeg hadde gledet meg til å se vokse. Sjalet strikkes i en kombinasjon av Visjögarn og Wollmeise Pure, annenhver rad med hver garnkvalitet, og blir kjempemykt og deilig.

 

Så hvorfor sitter jeg ikke her med en kopp julete og strikketøyet i hånda?

Fordi influensaen har inntatt kroppen. Frisk som en fisk til arbeidsdagen var over lille julaften, men våknet opp rusten og fæl da jula begynte. Blæh! Orker ikke tanken på å ta i en stikkepinne engang. Langt mindre å gå ut og nyte den fine snøen vi har fått de siste dagene. Og egentlig var det vel ikke så lurt å sitte foran mac´en heller (hodet sier kraftig i fra at den foretrekker hvile framfor lyset fra en skjerm!)

Viser på tampen de fine strikkerelaterte gavene jeg var så heldig å få til jul.

Min kjære traff blink da han la den fine strikkeboka til Charlott Pettersen under treet! Gleder meg til å ta fatt på et par av oppskriftene derifra. Turkise pulsvarmere har min eldste datter strikket til meg:-) Lune og varme i Drops Eskimo, de blir nok fast inventar på jobben framover, der det innimellom kan være riktig så kontorkaldt. En myk og lekker strikkalue fikk jeg av en god venninne.

Heldige meg! Og en dum influensa går jo over. Fridagene er det heldigvis mange av i år, så jeg håper det blir overskudd til frisk luft, strikking og familiekos den siste tida iallefall :-)

Juleantrekket i boks!

Hohoho!

Her er det hvitt av snø ute, og lys og pynt i vinduene. Julestemningen kommer snikende. Lillebror lar seg ikke stresse med forberedelser og førjulsmas, men sitter ganske avslappet i sofaen og er klar for sin andre jul i splitter ny strikka kortbukse! (og ja: Nisselua er photo-shoppet på siden gutten nekter å ikle seg dette søte juleplagget) Kortbuksa er nok mest til pynt, men det skader jo heller ikke med litt ekstra varme på baken i disse kuldegrade-dager.

Kortbuksa er strikket etter oppskrift fra Den store guttestrikkeboka. Der er det så mye fint! Jeg fikk den av min kjære til jul i fjor, og har strikket et par plagg fra den i løpet av året; En retroinspirert Søttitallsjakke og en bamseaktig kortbukse. Begge er gitt bort til lillebrors fine nevø, så nå var det jammen på tide at lillebror også fikk sin egen kortbukse. Snart blir det nok en søttitallsjakke til ham, og sikkert noe annet fint fra guttestrikkeboka også! Har lyst til å strikke mye mere derifra :)

Kortbuksefakta:

Kortbukse fra Den store guttestrikkeboka, strikket i størrelse 2-4 år

Pinner nr 2,5 og 3

Garn: Drops Alpaca, farge lys grå

Med diverse julegaver og nå juleantrekket i boks, kan jeg konsentrere meg om kosejulestrikk :) Jeg har et par fine ting på pinnene - mer om det senere!

Riktig god førjulshelg!

DIY: Tovede flaskegubber

Bak den niende luka i Woolspires julekalender er en gjeng tovede nisser. Jeg synes toving er litt magisk og slutter aldri å bli fascinert av at noe selvstrikket kan endre sånn karakter etter en runde i vaskemaskinen. Dessuten går det unna å strikke ting som skal toves, tykke pinner og tykt garn gjør at man raskt kan se resultatet og sånt liker vi jo. Gøy for de minste også, tovestrikk kan både store og små være med på.

Disse nissene er et sånt superdupert prosjekt som alle kan klare, så sant man har lært å strikke:) Opprinnelsen er en gammel oppskrift som ligger ute som gratismønster på nettsidene til Sandnes Garn. Jeg har imidlertid gjort så mange endringer fra originalen at disse gubbene er ganske ulike sine lodne fettere hos Sandnes. Jeg viser deg hvordan min versjon av nissene blir til her.

 

DIY - Tovede flaskegubber

Du trenger:

• Tykt tovegarn f.eks. Fritidsgarn, Vamsegarn, PT3 i tre farger. Jeg har brukt koksgrå (1 nøste), lys grå (liten rest) og rød (1 nøste)
• Pinner 6, samt en nål til å maske sammen med til slutt

Legg opp 42 masker i koksgrå. Strikk fram og tilbake i rettstrikk til du teller ca 23 riller. Bytt til lys grå, og strikk 6 pinner glattstrikk. Bytt til rødt og fortsett i rillestrikk. Etter 6 riller felles det slik: *4m rett, 2 rett sammen* ut pinnen. Strikk 6 riller og fell på neste pinne *3 m rett, 2 rett sammen" ut pinnen. Slik fortsetter du med 6 riller imellom hver fellerunde og med 1 maske mindre mellom hver felling. På siste fellinga strikkes 2 rett sammen ut pinnen. Da trekker du tråden igjennom de gjenværende maskene og snurper sammen. Klipp tråden slik at den er ca 30 cm lang, og bruk denne til å maske sammen nedover på baksiden av lua (2). Bytt til grå tråd og mask kroppen sammen. Pass på å ikke sy til for stramt!

Nå lager du nesa: Legg opp 10 masker med lys grått. Strikk 10 pinner glattstrikk og fell av. Tråkle en sirkel i den kvadratiske lappen og snurp til. Brett hjørnene inn i nesa som fyll (hvis dette ble veldig uklart -se forklaringen i originaloppskrifta) Sy fast nesa midt i det lysegrå ansiktet.

Rullekant på lua (3): Plukk opp masker nederst på lua, en maske per rille. Her er det viktig at du holder nissen opp-ned når du plukker opp masker, slik vil lua rulle seg oppover. Strikk tre runder glattstrikk og fell løst av.

Fest tråder og putt gubben i vaskemaskina!

Vaskemaskiner tover veldig ulikt -jeg kjørte mine på 40graders kortprogram (ca 1 t), men du må kanskje gå hardere til verks hvis din maskin ikke tover like hardt som min. Er du usikker, er det bedre å tove to korte runder på lav temperatur enn å tove for hardt første gangen.

Når den er ferdig tovet, finner du fram en vinflaske og trekker gubben over. Strekk godt i den slik at gubben dekker hele flaska. Jeg pleier å strekke litt ekstra i lua også. La den tørke slik.

Ønsker du å gjøre litt mere ut av dem, er mulighetene mange: Skjegg, øyne, røde kinn, armer, fletter, forkle, dusk i lua osv. Men jeg liker de best helt enkle, så mine står slik til pynt sammen med lys og greiner. Hva med å gi bort en tova nisse med en god flaske vin til familie og venner? Fine gaver!

God førjulstid!

Psst: Fikk du med deg den søte husnisse-lua og skjerfet Project handmade la ut oppskrift på i går? Gå heller ikke glipp av luke 10 hos TBHandmade i morgen :)

 

Litt førjulssøm

Det går en stund mellom hver gang, men så blir jeg plutselig bitt av sy-basillen igjen. Det er veldig moro å sy! Nesten like artig som å strikke ;) Jeg prøver og feiler, og er fullstendig selvlært, men finner så mye inspirasjon og mange fine veiledninger på internettet. Blant andre er lager Noodlehead supermye fint, anbefaler en titt der hvis du er nysgjerrig og har lyst til blåse liv i symaskina igjen.

Jeg har sydd penal og sminkepung denne gangen. Penalene er fôret, og er relativt enkle å få til. Jeg og 12åringen sydde våre første penal i fjor høst i forbindelse med skolestart, og senere som julegaver til hennes venninner. Siden man kan variere slik med stoffer, farger og glidelås, kan de både passe til store og små mottagere. Jeg har et par slike i veska til småting som ellers ville druknet om de lå alene, og synes de er ganske så geniale. Til småvenninnene er penal alltid populært å få, særlig med noen tusjer, viskelær, penger eller litt snop inni. Mange muligheter!

Moren min fikk opprinnelig et slikt penal til morsdagen i februar. Det ble sydd i hui og hast før jeg skulle besøke henne og overrekke oppmerksomheten, så finishen ble dessverre ikke "helt optimal". Det vil si, glidelåsen var sydd for nærme fôret og kilte seg fast hver gang den ble lukket. Jeg lovte selvsagt at hun skulle få en ny med fungerende glidelås, men av en eller annen grunn ble det ikke sydd noe mer før jeg nå fikk sy-ånden over meg i helga. Som plaster på såret over det forsinkede penalet, får hun nå også sminkepung (som jo selvsagt også kan brukes til mange andre ting :)

Det tar litt tid å komme i sy-siget igjen, men etter et par ferdigsydde ting går sømmen av seg selv og terskelen for å forlate symaskina blir stadig høyere. Jeg kjenner jeg klør i fingrene etter å sy enda litt mere.... men først skal det strikkes videre på adventstrikketøyet, et julerødt sjal som setter meg i rette stemninga :)

God søndagskveld!

Rom for forbedring

Et par av lillebrors barnehagevotter har fått en liten makeover. Det viser seg at lillebror, som barnehagebarn flest, helst ikke vil går med votter på når han leker ute i barnehagen. Når leken er i gang, lirkes vottene sakte men sikkert av hendene, og vips - så er hendene fri. Da blir det så mye enklere å gripe saker og ting og leken blir myyye artigere. En liten stund. For med temperaturer rundt null og iskald vind, tar det ikke lange tida før lillebrors små fingre blir frosne. Da er det ikke så artig å være ute mer.

Jeg tenkte at små strikkevotter festet med votteklips skulle gjøre susen, men det er visst like enkelt å lure hendene ut av vottene lell, det er bare at de fortsatt henger fast i dressen når klipsen er på istedet for å gå rett i bakken. Dermed var det ikke annet å gjøre enn å strikke mansjetten på votten lengre og ordne hullrad og knytebånd. Med denne patenten skal han jobbe hardt for å få av seg vottene! Masker er plukket opp rundt hele oppleggskanten, og etter noen runder ribb inkludert hullrad, er den forlenget med vanlig glattstrikk i enda 4cm, Enkelt og greit, det var ikke mer som skulle til :)

 

Vottene ble testet i barnehagen i dag -og de ble værende på!

Originalvotten er forresten skrevet om her, de er fra boka Varme hender, en superfin votteoppskriftsbok jeg har strikket flere vottepar fra. Garnet er Rauma FInull og Kauni EQ.

Ha en fin og rolig strikkedesember!

Mariusbonanza!

Yes! Jeg har klart det - E N D E L I G er Mariusgenseren fiks ferdig! For en nydelig følelse å endelig ha landet det prosjektet. Selve strikkinga var ingen sak, selv om en herregenser jo er litt tidkrevende, så er det aller meste ensfarget glattstrikk som går unna parallelt med tv-titting, styremøter og sofaskravling. Når man endelig kommer til mønsterdelen er den igrunn en artig og kjærkommen avveksling som dermed også er gjort på relativt kort tid. Nei, det som har vært utfordringen med denne genseren er monteringa. Jeg har sydd i ermer før, men er IKKE fan av å gjøre det. Så ermer og bol har ligget lenge i strikkekurven og glodd olmt på meg. Når har du tenkt å gjøre noe med oss, liksom?

Genseren er en gave til min far. Han ønsket seg veldig en Mariusgenser, og har selv plukket ut farger. Modellen er den originale Mariusgenseren fra Mariusboka. Jeg valgte å strikke i Sterk fra Du store Alpakka. Nydelig garn, som kommer i mange fine farger. Rødfargen er litt mørk og dempet, og ikke skarp, noe som var viktig for mottakeren. Flott fargevalg etter min mening. Pappa får den til bursdagen sin i desember. Jeg startet på genseren rundt St Hans, hadde tidsfrist i begynnelsen av desember, og klarte å ferdigstille med et par ukers margin.

Monteringa består av intet mindre enn sju punkter: 1) Sy støttesømmer i bol på maskin før oppklipping 2) Klippe opp ermeåpninger 3) Veve sammen skuldrene 4) Strikke halsåpning 5) Sy halskanten pent til 6) Sy i ermene 7) Maske beleggene over sårkanter rundt ermeåpningene på vranga. Phu, mye plunder, som det tok meg to hele kvelder å fullføre. Ermene er sydd i med maskin. Jeg var litt skeptisk til å gjøre det, men bestemte meg for å gi det et forsøk og jammen gikk det ikke rimelig bra. Beleggene over sårkanter og sømmer er sydd for hånd. Synes finishen ble kjempefin. Nå håper jeg pappa blir fornøyd også!

Som en liten teaser til hva han hadde i vente, fikk pappa Mariuslue i farsdagspresang. Jeg satt nemlig igjen med en god del garn etter genseren var ferdigsstrikket, og heller enn å starte med monteringa, strikket jeg en lue av restene :-) Lua var litt av et eksperiment (dog ikke "rocket-science" akkurat) Jeg målte opp hodeomkretsen min og regnet ut hvor mange mønsterrepetisjoner som gikk på det gitte målet, la opp rett antall masker og strikket ivei. Fellinga ble jeg ikke fornøyd med før etter tredje forsøket, men ellers ble den som jeg hadde tenkt. Kjapp å strikke, ferdig på et par dager. Hvis du har lyst til å prøve deg på en slik lue, kan du ta en titt på notatene mine på prosjektsida på Ravelry.

Pappa var superfornøyd med farsdagslua si. Og mamma hintet kraftig om at den passet vel så godt til henne. Så jeg tok pinnene fatt igjen og strikket lue til henne også, men byttet ut rødt med en plommefarget rest jeg hadde igjen etter min datters Mariusgenser som ble strikket tidligere i år. Mamma får lua si til jul (hun er en lite ivrig bloggleser, så jeg tar sjansen på å avsløre det her...) Det er forresten ikke helt umulig at jeg snart legger opp til enda en Marius, en liten fugl har nemlig fortalt meg at hun også ønsker seg en Mariusgenser. Det blir isåfall en rundstrikket variant, for jeg kjenner det blir lenge til neste gang jeg gir meg i kast med ermemontering!

Myke og gode luer disse! De blir noe romslige/ baggy til 12åringen, mens "voksen-hodet" vil fylle lua litt mere ut. Ikke umulig at det blir flere etterhvert. Fine små gave-emner disse!

Gutteserk til lillebror

Jeg har vært på biblioteket og lånt den siste boka til Kathrine Gregersen, Strikk meir til nøstebarn. Den første nøstebarnboka er nærmest en bibel for meg, jeg har strikket en god del fra den og bladd mye i den for inspirasjon. Så jeg var ganske spent på om oppfølgeren kunne være like god som sin forgjenger, det skal jo tross alt litt til siden jeg har et slikt opphøyd syn på den første nøstebarnboka.

Etter å ha bladd igjennom et par ganger, var det mest iøyenfallende oppskriften på en serk. Den var spesiell i konstruksjonen siden den ble strikket fra erme til erme inkludert bærestykket over bryst og øvre del av rygg. Bolen strikkes etterpå ved at det tas opp masker i underkant av bærestykket. Slik blir det en fin effekt av at maskene går både vannrett og loddrett. Serken er jo egentlig en A-formet kjole, men siden jeg ikke har en liten jente å strikke til, tenkte jeg at denne modellen også kunne gjøre seg som genser til lillebror. Jeg lot rett og slett være å øke i sidene nedover bolen, og felte av da lengden var genser-passelig. Og vips- så hadde lillebror fått seg ny gutteserk!

Holst Supersoft i fargen Fig, kjøpt på salg tidligere i år (psst.... det er salg på dette garnet hos Holst garn nå også, kun 20kr nøstet!) Jeg brukte akkurat ett nøste. Kontrastfargen er mintfarget Blackhill Højlandsuld, av en lite nøste på 25g som jeg fikk med garnblomsten kjøpt hos Garnudsalg.dk for noen år siden. Prøvelappen viste at jeg fikk en maske mindre på 10cm enn i oppskriften, så jeg modifiserte litt på maskeantall og økninger for å få størrelsen til å bli rett til min lange gutt på 20 måneder. Hele plagget er strikket på lang rundpinne nr 3 (strikker alt med magic loop... jeg er frelst!) Garnet ser tynt og stivt ut når det strikkes med, men fluffer seg fint opp og blir mykt og fyldigere når plagget skylles opp. Fascinerende og like artig hver gang!

Serken var fin, men utenom den synes jeg ikke resten av oppskriftene i boka fristet nok til at jeg vil kjøpe boka. Den første nøstebarnboka har så mange fine basisoppskrifter, mens oppfølgeren spant mye rundt de samme ideene og med små varianter over de samme plaggene. En søt bok med fine bilder, men ikke noe jeg trenger å ha i bokhylla mi. Lurt å ha lånt på biblioteket før jeg satte den på ønskelista til jul! 

En liten digresjon til slutt: Da jeg sa jeg hadde brukt Nøstebarns første strikkebok mye, mente jeg at jeg hadde brukt min gode venninnes eksemplar mye. Jeg har nemlig ikke hatt boka selv, men lånt den av henne mange og lange ganger. En periode var den fast inventar på nattbordet :-) Men, da jeg var i bokhandleren forrige uke lå Strikk til nøstebarn og lyste mot meg i paperback-opplag til 199kr. Og det er jo ingen pris for en slik flott bok, så nå eier jeg omsider min egen!

Mohair til besvær...

Nei, jeg har ikke strikket meg en ny t-skjorte, dette er Il grande favorito, genseren som lå an til å bli en stor favoritt for en måneds tid siden. Etter et par runder prøving av den ferdigstrikkede bolen kan jeg nå imidlertid konkludere med at den endte opp i størrelse øltønne. Alt for omfangsrik og særdeles lite flatterende på min kropp. En stor nedtur, med tanke på at genseren ble strikket etter mål, med prøvelapp og pinnejustering for å sikre et perfekt resultat. Feilen er todelt. Jeg la til en størrelse 4-5 cm over brystmålet, men tenkte ikke på at dette garnet gir en genser som vider seg kraftig ut omtrent umiddelbart etter at den er tatt på. I tillegg er garnet fluffy og gir meg sterke assosiasjoner til 80tallets lodne pusegensere, noe som understreker den hårete telt-looken, og det er ikke dit jeg ville med denne genseren. Jeg trodde Pickles Big Fuzz ville bli tøft til denne modellen... ble ikke det!

Så hva gjør jeg så med den halvferdige genseren?

Min første innskytelse var å rekke opp "skiten". Tidligere erfaring tilsier imidlertid at det kan bli en tøff utfordring å rekke opp et plagg strikket i langhåret mohair. En annen mulighet er å transformere bolen til noe helt annet. Et sofaputetrekk? Leggingser eller pulsvarmere? Mulighetene er flere med en slik vid bol hvis jeg tar saks og nål fatt. Kom gjerne med idéer hvis du har noen! Jeg pønsker videre mens plagget ligger henslengt over sofaryggen og skuler småsnurt på meg. Mulig jeg prøver meg på en ny versjon av genseren, i såfall i et tynnere garn og en størrelse eller to mindre...

Værnesrosevotter og betydningen av rett strikkefasthet

Det er bedre med to votter i hånda enn en enslig i strikkekurven!

Førstevotten i dette paret strikket jeg ferdig med i sommer. Men med temperaturer jevnt over 30 grader var det begrenset hvor moro det var å strikke med ren ull, og prosjektet ble lagt til side til fordel for mere sommerlige aktiviteter. Og så gikk det slik det ofte går, det blir vanskeligere og vanskeligere å ta opp igjen strikketøyet med tiden, siden det alltid er artigere å realisere nye strikkeplaner enn å fullføre de gamle og halvferdige. Jeg hadde planer om å strikke andrevotten i UFO-september, men det ble med tanken. Men plutselig fikk jeg et blaff av tiltakslyst, og i løpet av to dager i forrige uke hadde votten fått en makker! Verre var det altså ikke, men jammen var strikkekurv-mila lang...

Vottene er Værnesrosa, et Rauma-design innkjøpt på Husfliden. Bilder av heftet ser du også her. Nydelig mønster, synes jeg, og spesielt artig siden det har sin opprinnelse her lokalt i Stjørdal. Jeg har strikket i hvit finull og Kauni EQ. Jeg trodde det ville bli større fargeskift i vottene ved å strikke mønsteret i det regnbuefargede Kauni-garnet, men ser nå at skiftene er alt for lange til at det gjør seg på slike småplagg. Fargene blir for like, det ser mere ut som en innfargingsfeil enn en fin effekt. Menmen, gode bruksvotter, det er de definitivt.

En annen ting jeg oppdaget litt for sent, var at jeg har strikket med ulik pinnestørrelse på de to vottene. Ser du forskjellen? Da iveren kom over meg i forrige uke, la jeg opp etter gammel vane på pinne 3. Jeg synes etterhvert at votten virket litt større enn den første, men tenkte det ville "gå seg til" og strikket trøstig videre. Etter avfelling, oppskylling og tørking viser sluttresultatet en andrevott som er 2,5 cm lengre og 1 cm bredere enn førstemann. Og en ekstra sjekk i oppskriften bekrefter at votten skulle strikkes med pinner 2,5 og IKKE 3. Jeg kjenner meg ikke klar for å rekke opp, så da er valget som følger:

1 - beholde vottene selv og leve med det irriterende faktum at den ene er romsligere enn den andre (den største votten passer min samboers hånd, den minste passer akkurat til meg...)

2 - bite i det sure eplet og strikke enda to votter, slik at det blir to par med lik størrelse

Hvilket alternativ ville du gått for? Og dersom du velger alternativ 2, bør de strikkes fargelike sin parvott eller med kontrastfarge?

Årets første

November er her og da er førjulstida offisielt åpnet hos meg. Jeg forsåvidt godt igang med planlegging og innkjøp av gaver, og nå er den første klar for avreise også ;-) Jeg snakker selvsagt om de hjemløse sokkene, som skal gis bort til trengende via Frelsesarmeen til jul. Frk Badegakk har tatt på seg å samle inn fra alle som ville bidra, og hun har allerede fått inn 91 par! Så målsetningen om å kunne overlevere minst 100 par til Frelsesarmeen virker å være innen rekkevidde. Herfra kommer det iallefall fire par til:-)

Disse fire parene er strikket av restegarn og med utgangspunkt i min egen sokkeoppskrift, men med en liten maskejustering for tilpasse garntykkelsen. Godt å få brukt opp mange "kjipe" sokkegarnrester, og artig å se hvordan effekten ble av å kombinere ulike fargeskiftende garn med hverandre. Tre av parene er strikket med dobbel tråd tynt sokkegarn, mens et par er av tykkere Online sokkegarn kombinert med Viking Sportsragg. 530g garn gikk med, -godt for sokkegarnlageret, det.

Med disse fire parene sier jeg meg fornøyd med sokkestrikkinga i 2014, men ser ikke bort ifra at det kommer flere par av pinnene mine til neste år. Nå konsentrerer jeg meg imidlertid om koselig førjulstrikk, noen strikkegaver og litt julepynt. Veldig kos!

Hverdagslykke, gitt!

En grønn og perlegrå stripete herlighet er blitt min!

Unødvendig å si at jeg er superduper fornøyd?

Dette er selvsagt hverdagsjakka designet av Ann Myhre. Jeg har hatt jakka på ønskelista lenge, og er så glad for at jeg endelig fikk mitt eget eksemplar. Siden jakka er strikket av tynn ull regner jeg med den vil være en trofast følgesvenn i årstiden(e) vi er på god vei inn i, som en lun jakke alene eller som mellomlag mellom vind-og vanntett jakke og ulltøy innerst. Blir nok en bruksjakke, dette.

Orginalgarnet er Kauni, men jeg ønsket å bruke noe av det digge lagergarnet mitt og endte opp med kombinasjonen grønn Wollmeise Twin og perlegrå Drops Alpaca. Yammi! Siden strikkefastheten ble en ganske annen enn i oppskriften, endte jakka opp med å bli strikket i str XL og med ekstra økerunder før avdeling til ermer og bol. Ja, faktisk ble jakka ferdigstrikket allerede i sommer en gang, men ble da for snau og ble rekket opp til bærestykket igjen for å øke på maskeantallet til ermer og bol. En jakke til besvær, men ikke for meg denne gang... jeg var nemlig så heldig å få hjelp av svigermor til å strikke denne! Og hun gir seg ikke før resultatet blir perfekt :-)

Jeg ble knallfornøyd med fargene! Erfaringsmessig vet jeg at Drops Alpacaen klør mindre etter litt bruk, men nå i starten må jeg nok belage meg på å ha langermet genser under for å dempe stikkinga litt. Knappene er av kokosnøtt, og kjøpt fra en kinesisk forhandler på Etsy for et par år siden. Synes kontrasten mot det syrlige, grønne ble søt!

Flere detaljer på Ravelry.

Avslutter med en se-min-nye-jakke-selfie. Selv om smilet er litt Mona Liza-aktig, er jeg kjempefornøyd både med jakka og det alldeles fantastiske høstværet i trøndelag i disse dager. Høsten er best! Og svigermor!

Dotty love

Iveren etter å legge opp til noe nytt etter en måneds avholdenhet fra slikt vil visst ingen ende ta. Ikke før var favorittgenseren på pinnene, så fant jeg en vanteoppskrift hos Pickles jeg ville teste ut. Motivet var todelt; 1) Å sjekke om disse fingerløse vantene var et godt julegave-emne, og 2) å finne ut om Pickles Cozy og Rauma Puno kan brukes om hverandre. Svarene ble enkle: 1) Ja, så absolutt og 2) Ja, så absolutt :-)

Vantene var virkelig kjappe og artige å strikke, mye på grunn av de søte dottene, som sørget for litt variasjon i glattstrikkinga. Og på pinne 5 gikk jo dette unna i en fart! Synes de ble veldig søte også, så det spørs om ikke disse havner under juletreet hos en eller flere fra meg i år. Kjempefin venninnegave!

Jeg har ikke prøvd Pickles Cozy, men Rauma Puno er en stor favoritt hos meg. Litt eksklusivt og fantastisk mykt og deilig. Det eneste som trekker ned er prisen, mener jeg betalte godt over 80kr for et nøste sist. Pickles Cozy koster kun 68kr nøstet, men så er fargeutvalget til gjengjeld veldig begrenset. Utenom det er det påfallende mange likheter mellom de to. Begge har løpelengde 110m/50g, og samme oppgitte strikkefasthet. Begge består av ullfibre sprøytet inn i en tynn polyamidstrømpe i en blanding av Baby Alpakka og Ekstra fin Merino. Ja, det eneste som taler i mot at disse garnkvalitetene har samme opphav, er det faktum at Puno har 10% mere Ekstra fin Merino og Cozy har samme mengde mere Baby Alpakka. Snakk om tvillinggarn...

Vantene strikket jeg i den minste størrelsen fordi tidligere erfaring tilsier at Puno strekker seg litt i bruk. De passer allerede nå perfekt til mine str 7 hender. Jeg gjorde et par små endringer i forhold til orginaloppskriften: Strikket vanlig ribb istedet for 1 vridd rett, 1 vrang, og lagde den øverste ribben lengre enn oppskriften for å få lange nok til dekke knokene ;-) Tipset om å ta opp masker før dotten på neste runde kom forresten godt med, det ble ellers ganske store hull ved siden av dottene.

Fingerløse vanter facts:

Garn: Rauma Puno Melange, farge 11540
Pinner: 5
Oppskrift: Pickles Fingerløse dottevanter

God strikkelørdag!

Favoritt på pinnene

Ufo-september er historie, og endelig er det husrent å legge opp til nye strikkeprosjekt:-)

Rart dette, hvordan man skal rettferdiggjøre sånt for seg selv... men nå strikker jeg iallefall ivei på et nytt, deilig plagg med god samvittighet.

Prosjektet er Il grande favorito, en superfin genser jeg har hatt på lista lenge. Originalen strikkes med dobbel tråd tynn alpakka, men jeg tenkte å lage en luftigere variant av Pickles Big Fuzz. Foreløpig ser og kjennes det bra ut. Big Fuzz´en er hovedsaklig mohair, men synes denne virker å være mindre kløete enn annen mohair jeg har kjent på tidligere. Denne gangen har jeg spandert en prøvelapp for å sjekke strikkefastheten på forhånd (Kryss i taket!) Det tok ikke lange tida, og så slipper jeg forhåpentligvis å oppleve det kjedelige faktum at genseren er for stor eller liten når den er ferdigstrikket. Praktisk sånn sett å strikke top-down, så kan genseren prøves på før deling av ermer og bol. Jeg tror dette blir bra!

Knit on!

Og slik gikk det...

Plutselig var oktober her gitt. September gikk fort, nesten som forventet når man har mange strikkeplaner som skulle gjøres ferdig innen månedens utløp. Lurer du på hvordan det ble med UFOene i måneden som gikk? Her er svaret:

Øverste venstre: Værnesrose-votten er fortsatt enslig -ingen makker ble strikket til den i september gitt. Ikke engang i nærheten.

Øverste høyre: WInter wonder-vottene ble rekket opp og to nøster Sisu kan nå bli til andre ting.

Nederste venstre: Et par hjemløse sokker ferdig strikket -YEY!

Nederste høyre: Mariusgenser til pappa er ferdig strikket, men stagnerte på oppklipping/montering av ermer.

Ikke så mye å være stolt over med andre ord. Er derfor glad for at oktober er her i all sin høstlige prakt og mørke kvelder fulle av strikkeiver og innetid. Måtte den bli mye mere produktiv enn sin forgjenger!

Selv om ikke alle UFOer ble lost vel i havn, strikket jeg faktisk enda et par hjemløse sokker innen måneden var omme. Disse er årets fjerde par, strikket i Online 6trådsgarn og Viking sportsragg på pinner 4. Vaffelmønster og forsterka hæl gjør seg fortsatt gjeldende;-)

Nå ser jeg fram til nytt strikketøy og myser nok på noe julestrikk om litt. Og så må jo Mariusen gjøres ferdig. Bedre å hoppe i det og bli ferdig først som sist tenker jeg.

God strikkeoktober!

Ufo-september: Halvgått løp

September raser avgårde, og jeg jobber iherdig med å ferdigstille ufo-prosjektene mine. Her er en liten status ved halvgått løp:

Og jeg starter med å vise det som er helt ferdig, nemlig et par hjemløse sokker. Varme ragger som skal gis bort til et par kalde, hjemløse føtter i Oslo til jul. Disse ble derfor tjukke og gode og vaffelmønsteret gjør at de sitter godt på foten. Jeg har brukt dobbelt tynt sokkegarn (Fabel, Sisu mm) på pinne 3,75. Fikk brukt opp en god del smårester i dette paret, noe jeg jo er godt fornøyd med:)

Jeg har etterhvert klart å slanke sokkegarnbeholdninga betraktelig hittil i år gjennom en god del restegarnprosjekter, mest sokker men restegarngenseren til lillebror har også bidratt godt til sokkegarnforbruket. Et tilbakeblikk på innholdet i garnlageret ved nyttår viser en overfylt sokkegarnskuff, mens status nå 8,5 måneder senere er en romslig skuff der det er heller glissent i rekkene. Tilfredsstillende!

Det har også gått framover med Mariusgenseren til pappa. Denne er faktisk ferdigstrikket, og jeg står nå foran det store spenningsmomentet: Sikksakk-søm og oppklipping til ermeåpninger. Skummelt... Men jeg kvinner meg opp og skrider til verket om en dag eller to.

Godt å kunne dokumentere framgang! Ikke like positivt å tenke på de to votteparene som gjenstår, men skal vel klare å komme meg gjennom dem også:) September er ennå ung!

Søttitalls til mini

Her er det retro for alle penga! Veldig søttitalls iallefall. Lillebrors nye jakke er etter oppskriften på 70tallsjakka fra Den store guttestrikkeboka, og med farger og mønster etter hodet til strikkemora født på søttitallet. Tror gutten hadde glidd rett inn på 1970tallet med denne her, muligens med fratrekk for vel høyt innhold av naturfibre og totalt fravær av akryl i plagget. Kanskje greit at det er litt "moderne" sånn sett...

Jakka var så vidt en del av UFO september også, den har jo vært fast inventar i strikkeveska siden vår lange roadtrip til Danmark i juli og ble ferdigstilt en av septembers første dager. Den har vært et koselig prosjekt å holde på med, og jammen fikk jeg også her brukt opp noen smårester fra garnlageret...

Fin oppskrift forresten. Jeg strikker gjerne flere ting fra denne fine strikkeboka! For en gangs skyld strikket jeg jakka fram og tilbake for å slippe å klippe opp -det ble jo tross alt ikke så mange vrangmasker på et slikt lite plagg. Jakka er strikket i str 4 år, men med tynnere garn og pinner enn i oppskriften, og passer derfor 1,5 åringen min perfekt. Garnet er Drops Alpaca, pinne nr 3. Knappene er diverse kokosnøttknapper kjøpt på Etsy, med unntak av ugla som jeg tror er fra Panduro.

Jeg brukte noen forsøk på å plukke opp rett antall masker langs knappestolpene, synes de ble alt for stramme med det foreslåtte antall masker og endte derfor opp med å plukke opp ganske mange flere enn angitt. Viktig med en pen avslutning!

Fin jakke for høsten dette!

Enkel vest gjort enda enklere

Lillebror har fått seg ny vest! Dette er faktisk et meget bereist plagg som det tok litt tid å få ferdigstilt. Strikketøyet var med på alle sommerens ferieturer, til Kroatia, Bornholm, på kryss og tvers i Norge inkludert en tur på hytta.

 

Oppskriften er enkel vest fra Pickles. Originalen strikkes i en tråd tynn alpakka og en tråd økologisk bomull. Jeg ble ikke fortrolig med denne kombinasjonen, synes strukturen ble så dvask. Jeg brukte riktignok Drops Alpaca istedet for PIckles sin, så mulig resultatet hadde blitt bedre med originalgarnet. Men lang historie kort: Jeg rakk opp greia og bestemte meg for å forsøke samme vest i kun en tråd bomull. En litt mere sommerlig variant :) Med nedjustert pinnestørrelse og oppjustert maskeantall synes jeg resultatet ble riktig så bra. Vesten ble luftig og lett og passet lillebror perfekt.

Garnet er utelukkende rester fra tidligere prosjekter: Mørk blått fra Soljakka, sjøgrønt fra min egen Lett sommergenser og isblått fra 12åringens Lett sommergenser. Alle strikket for noen år tilbake. Som vanlig utrolig godt å få brukt opp litt rester!

Deilig at vi fikk et hint av "indian summer" i helga, så lillebror fikk brukt vesten sin i ettermiddagsvarmen. Den vil nok følge ham videre utover høsten også, men da med genser eller body under.

September: Ufoene skal vekk

I år har september er blitt UFOenes måned etter oppfordring fra Trivelig & Surrehue... og det passer jo fint for jeg har flere UFOer å feridgstille:)

Øverst til venstre er pirke-vottene med værnesrosa som jeg begynte på i juli. Altså ikke en veldig gammel UFO, men ikke desto mindre et prosjekt som stoppet opp rett etter at første votten var felt av. Litt av forklaringa ligger i at kombinasjonen finull og 30 grader i skyggen ikke var helt optimal. Jammen var det vanskelig å konsentrere seg i varmen også, og dermed ble pirkestrikken erstattet av enklere strikketøy. Alt til sin tid! 

Øverst til høyre er enda et vottepar, som i følge prosjektsida på Ravelry har ligget brakk siden april 2012. Kontrasten mellom bunnfarge og mønsterfarge er ikke den største, dermed ble de litt kjedelige å strikke og vips -transformert til vaskeekte UFOer. Nå har jeg tenkt å fullføre!

Nederst til venstre sees mitt tredje par hjemløssokker i år. Disse skal forhåpentlig varme et par kalde uteliggerføtter i Oslo til jul. Hjemløssokkene, som samles sammen av frk Badegakk, blir delt ut som julegaver av Frelsesarmeen. Les mere om dette fine prosjektet her:) Dette paret strikkes i dobbel tråd tynt sokkegarn på pinne 3,75 og blir tykke og gode. Basisen er denne oppskriften, justert for litt tykkere garn og pinner. Jeg håper å få ferdig disse + enda et par før fristen 1.desember.

Oppstarten på pappas mariusgenser skrev jeg om etter at første erme var av pinnene i juni. Denne har vært erklært innimellom-prosjekt fra dag 1, og har forsåvidt vært strikket på jevnt og trutt ved siden av andre pinneprosjekter etter det. Status nå er at begge ermene er ferdige, og bolen er strikket frem til mønsterpartiet. Jeg har dessverre gått tom for garn og må innom Husfliden for å fylle på med grått før jeg kan fortsette... Men jeg slenger den med i UFO-september for å gi den et lite puff mot ferdigstillelse selv om fristen ikke er før i desember. *gruer meg til klipp og isying av ermer* ... *men gleder meg til å bli ferdig med skiten*

Yes, da er det bare å kvesse pinnene og strikke ivei!

Mysterieoppklaring

På ren impuls meldte jeg meg på Deborah Tomasellos mysteriestrikk tidligere i sommer. Jeg har vært med på noe tilsvarende før, og fikk plutselig en akutt lyst til å gjenta dette litt pussige konseptet. Det artige med mysteriesamstrikk er å strikke sammen med andre garngærne på noe man ikke helt vet hva blir tilslutt. Altså, jeg visste det skulle bli en hals og fikk plukke ut fargene selv, men møsteret fikk jeg i deler og måtte dokumentere en del ferdig før jeg fikk tilsendt den neste. Jeg innrømmer at jeg tvilte sterkt underveis på at dette ville bli et brukbart plagg... Men nå som det hele er ferdig er jeg faktisk ganske fornøyd! Ble ikke så verst likevel:)

Jeg liker fargene og mønsteret bidrar til at de glir fint over i hverandre. Jeg har brukt diverse garn fra lageret, mye Abuelita tynn merino/ babymerino, litt Sandnes Sisu/ Sisu Fantasy og Drops Delight. Man tager hva man haver... Alt strikket på pinne 2,5. Halsen er strikket som en lang pølse. der topp og bunn ble vevd sammen tilslutt (helv... mye arbeid!) Halsen er så klippet opp i front, åpningene sydd igjen og så avsluttet jeg mysterie-herligheten med heklede knappehemper og knapper fra Husfliden. Mere info finnes på prosjektsiden på Ravelry.

Artig å være med på mystefistisk strikking, men nå er jeg veldig klar for å ta fatt på andre prosjekter!

Matte, hverdagsvotter og mysterier

Her strikkes det jevnt og trutt om dagen. Jeg er ingen monogam strikker, men liker å strikke flere prosjekter i parallell (så går jeg ikke så fort lei heller:) Siden i sommer har Mariusgenser i mannestørrelse vært hovedprosjekt. Heldigvis med romslig tidsfrist, slik at jeg kan strikke på andre plagg innimellom. Genseren nærmer seg ferdig, men så har jeg typisk nok gått tom for garn i hovedfargen og har derfor har jeg fått en liten ufrivillig pause. Da passet det fint at torirot trengte en teststrikker til sin lue med det fengende navnet Pytagoras. Jeg, som er realfagsutdannet og litt over middels matteinteressert, falt iallefall pladask for navnet, - og så skadet det jo ikke at lua var baggy og fin i formen heller da!

Her strikket jeg med en god blandings digg garn: Grønn Abuelita tjukk merino, rosa Abuelita 4-trådsmerino og hvit Ninapetrina mellomtykk merino. De to sistnevnte var nye bekjentskaper for meg, og skal si jeg lot meg sjarmere av begge to! Nydelig mykt og kløfritt garn med fin "spenst". Og for en fin melering i 4-trådsmerinoen! Sukk...

Ja, faktisk var jeg så henrykt over garnbekjentskapet at jeg la opp til votter med disse to samme dag som Pytagoras ble felt av :) Dette er Pickles´ hverdagsvotter, strikket i dobbel tråd, ja nettopp, 4-trådsmerino og Ninapetrinas Mellomtykk merino. Fiiiin kombo!

Sånn utenom Mariusstrikk, luestrikk og vottestrikk, strikker jeg også på dette her:

Dette er en hals som er en del av en Deborah Tomasellos "MAL" på Ravelry. MAL=Mystery (knit-) Along og fungerer slik at mønsteret blir avslørt del for del over flere uker. Dette blir en dobbel, åpen hals. Den strikkes som en lang tube, der topp og bunn skal veves sammen og fronten klippes opp til slutt. I åpningen skal det sys i knapper og lages knappehull. Jeg er ikke helt overbevist over at denne blir noe særlig, men er samtidig er såpass nysgjerrig på sluttresultatet at jeg strikker trøstig videre.

Enda har jeg flere prosjekter på pinnene, men noe skal man spare til senere også:) God søndagskveld!

Sandkassa neste!

Enda et par votter er klare for lek og moro i barnehagen!

Vottene er strikket etter samme oppskrift som mine enkle, stripete votter, men med redusert maskeantall for å passe en halvannetåring. Garnet er lysegrå Dalegarn Falk og grå Sandnes Smart, strikket på pinne 3,5. Har du lyst til å prøve deg på oppskriften, se prosjektnotatene på Ravelry her. Jeg synes passformen ble god, så blir det spennende å se hvordan de holder seg etter litt røff bruk. Garnet er iallefall vaskemaskinbart, og det er helt klart en fordel når brukern skal inspisere søledammer og grave i gjørme og sand!

En liten personlig "tøtsj" gjør det enklere for vottene å finne veien tilbake til sin rettmessige eier dersom de skulle rote seg bort. Sånt skjer jo gjerne i barnehagen.

Ha en finfin uke!