Nye ullfavoritter!

En stri uke er over, der alle familiens medlemmer, så nært som ett, har vært rammet av ulmske symptomer dratt med hjem fra barnehagen. Smittsomt og slitsomt, men ikke til å unngå når man har små barn. Så nå er det godt at vi alle er gjennom det og at helgen er her med sol og nydelig vær!

Noen sykedager hjemme har gitt avkastninger på strikkefronten, det er alltid hyggelig med litt ekstra strikketid. Det kunne potensielt blitt endel mere, men det frister ikke alltid å strikke når formen er laber. Først ut er elstedatteras nye favorittskjerf. Med så mange glade farger og mønstre er det vel ikke rart hun er fornøyd?

Den artige oppskriften på skjerfet finner du her. Det er strikket rundt på liten rundpinne med mønster og farger etter innfallsmetoden (kan selvfølgelig planlegges nøye også, men det er ikke helt meg). Første og siste omgang på den lange "pølsa" er vevet sammen tilslutt, slik at skjerfet kan gå to omganger rundt halsen. Moro å leke seg med ulike mønstre og fargekombinasjoner! Flere av mønstrene fulgte med sammen med oppskriften, mens andre har jeg funnet andre steder. Snømennene er fra Arne og Carlos "Julekuler", uglene fra Ann Myres "Tute-tuva" og et av retro-inspirerte fantasimønstrene (bladverk i lyseblå på mørk brun bakgrunn) er fra Kamilla Svanlunds votter "Gunnel". Enkelte mønstre er også fra eget hode.

Med pinne nr 3,5 passet det å bruke gamle rester Drops Merino Extra Fine, Sandnes Smart, Dalegarn Falk, DSA Sterk og Abuelita 4ply. Jeg har også brukt noe Pickles Extra fin merino, men denne er endel tynnere og egnet seg ikke like godt sammen med de andre.

Veldig artig skjerf å strikke, det er særdeles selvmotiverende siden det skjer noe hele tiden. Det røynet riktignok på med mønsterstrikk mot slutten, og det ble liggende en stund før skjerf-mojoen var tilbake og skjerfet ble ferdig. Men nå er det det! Og dattera er fornøyd:)

Yngstedattera har også noe nytt, et par tovede votter strikket på oppfordring og med ønskefarger.

Disse ble akkurat så supermyke og gode som de ser ut :) Jeg har brukt en tråd Tove (hvitt er Finull) og en tråd Blackhill højlandsuld. Oppskriften er Nøstebarns tova votter, jeg liker fremgangsmåten og synes vottene blir veldig gode, så disse blir det flere av. Lillebror har allerede et par, og eldstedatter er nestemann ut :) Egentlig skal vottene har hullrad og snor etter ribben, noe jeg erstattet med innfelling av fire masker istedet. Funket fint det.

Alt for varme nå i det fantastiske milde vårværet vi har i disse dager, men skal se vinteren plutselig titter fram igjen og da er de gode å ha!

To fornøyde døtre -blir vel ikke bedre enn det! Og heldige meg, som har fine jenter som stort sett vil ha det jeg strikker til dem...

Dagens kakemons!

Mange hadde lyst til å være med å feire bloggjubileet mitt, tusen takk for alle inspirerende ord og koselige tilbakemeldinger! Det var artig å ta et tilbakeblikk for egen del, man ser vel de store linjene tydeligere når ting sees i et lengre perspektiv. Jeg sitter igjen med større grad av selvinnsikt og glede over å ha produsert mye fint gjennom disse fem årene. Bloggen blir på sett og vis en minnebok, og selv om det i størst grad dokumenterer strikking, sniker mange av livets små og store hendelser seg med. Jeg har kost meg veldig med dette, og ser enda tydeligere at blogging er noe jeg ønsker å forsette med.

En ting som slo meg i denne prosessen er at jeg ikke er særlig god på å dokumentere strikkeprosjektene underveis. Jeg synes ofte det er artig å lese om andres "på pinnene"-prosjekter, så jeg vil anta at andre også vil sette pris på å lese om pågående pinne-aktiviteter hos meg? :-) Planen er å gjøre noe med det. Kanskje ett innlegg med underveis-strikk hver uke?

Her er denne ukas pågående prosjekter!

/My favorite things -et tubeskjerf til eldste datter der strikkinga er ferdig. Gjenstående: Festing av ørti tråder og sammenmasking av første og siste omgang/

/Bærtur-genser til 10åringen. Gjenstående: Alt utenom 1/3 av bolen/

Strikkeplaner for kommende uke:

* Gjøre ferdig tubeskjerfet
* Strikke noen flere runder på bærturgenseren
* Votter til lillebror, muligens disse
* Har veldig lyst til å begynne på et cosymemoriesblanket, teppe i restegarn! Skal, skal ikke...?


Så over til bloggfeiringen og vinneren som får sine favorittkakestykker!

Etter "høytidelig" trekning ved hjelp av Random.org er nummer 19 trukket ut. Dette loddet tilhørte Hege, som ønsket seg Wollmeise, Regia og Holst supersoft:) Så snart jeg har mottatt adressen din, sender jeg garn, fine strikkemarkører og godis avgårde. Gratulerer så masse til deg, Hege!

Ønsker dere alle en strålende fin kvinnedag videre!

Dressed for success

Her er gutten i farta! Lykke til til den som har ambisjoner om å ta vellykkede stillbilder av karen. En vanskelig oppgave når objektet er i konstant bevegelse, slik en en meget aktiv nesten-toåring jo er (nevner i samme åndedrag at jeg har stor respekt for profesjonelle barnefotografer!) Her løper han foran og jeg etter og knipser ivei i håp om at det skal komme et par vellykkede blinkskudd ut av seansen. En liten stans i gangen for å prøve storesøsters sko utnyttes raskt av fotografen.

Neste stopp er togbanen, der et imponerende fotarbeid sørger for at lillebror forflytter seg rundt banen med toget i pent tempo. Bevegelsene er ikke helt fininnstilt enda, slik at banen stadig må repareres. Men det kommer seg nok, og snart skjønner han sikkert at han ikke trenger å flytte hele seg sammen med toget hele veien rundt... hehe :)

Jøss, gutten kan faktisk stå stille! Det hjelper helt klart at Fantorangen underholder på tv.

Buksen, som sitter som et skudd til tross for sprell og ablegøyer, er splitter-ny og strikket av myk, deilig silkealpakka som kan brukes rett mot huden. Supergod! Modellen er Paelas Simpelthen bukse, litt baggy i modellen og med smale ben nederst og skjønne lommer som kan romme legoklosser og sprettballer. Blant annet. Enda godt jeg strikket buksa i størrelse 3 år, for den ble ikke mer enn akkurat passe stor. Tror kanskje jeg også må lage en alvevest som matcher buksa. Utrolig nydelige plagg Paelas-damene tryller fram!

Flere strikkefakta om buksa finnes her.

Ha en strålende uke videre, og bli gjerne med på kakefest og feiring av 5 års blogging (det er fortsatt kake igjen! ;)

Kakefest!

Bloggen har rundet 5 år!

Med serien Anno rullende over norske tv-skjermer, tenkte jeg det var artig å ta et tilbakeblikk på hvordan ztrikkeriet framsto i "tidligere tider". Ikke helt sammenlignbare tidsperspektiv kanskje, men alt er jo som kjent relativt :)  

Nesten 200 innlegg har det blitt så langt. Kanskje ikke så masse fordelt på 5 år, men så har nok ikke jubilanten vært gjenstand for trofast oppfølging og oppmerksomhet hele veien heller. Her snakker vi periodevis av-og-på blogging, bloggtørke og stor blogg-iver i skjønn forening. Bloggen lå nede i 1,5 år, startet på igjen, ble flyttet over til Woolspire-plattformen og flyttet tilbake til Blogger. De siste to årene har jeg blogget jevnlig og vært langt mere på enn av. Godt det er snakk om en blogg og ikke en virkelig femåring...

Bloggen ble født i januar 2010. Det vil si, faktisk blogget jeg litt før dette også, men ztrikkeriet inntok sin nåværende form på denne tida. Den første tiden preges av sokkestrikking, etter at jeg hadde meldt meg på min første samstrikk der ikke mindre enn 52 par sokker skulle strikkes på like mange uker. -En nyttig erfaring kan man si, der resultatet knapt nådde tosifret antall sokkepar. For ettertiden har jeg har notert meg at 1-2 par per måned er smertegrensa mi for sokkestrikk. Videre utover 2010 debuterte jeg som sjalstrikker og fikk smaken på toving. Jeg fikk mitt første møte med Mariusmønstert, og strikket et par pulsvarmere som fortsatt troner øverst over mest leste innlegg.

/Ztrikkeriet anno 2010/

2011 starter godt på bloggefronten. Jeg hekler og tover et digert, fargerikt sofapledd, jeg lager min første votteoppskrift og systematiserer garnlageret for første gang. Men i april er det bom stopp, inspirasjonen tar slutt og bloggen fjernes etterhvert fra nettet.

/Ztrikkeriet anno 2011/

2012 kommer og går nesten i sin helhet uten ztrikkeriet på lufta, men rett før nyttår åpner bloggen øynene igjen og erklærer re-åpning etter lang tids dvale.

2013 blir bloggens hittil mest produktive år. Mye takket være tre måneders sykmelding/sofasliting i påvente av lillebrors ankomst i mars, og deretter permisjon ut året. Mange baby-relaterte plagg triller av pinnene, jeg stifter bekjentskap med Nøstebarn, regnbuefarget garn og Wims intrikate og fine sokkemønstre. Jeg blir også bitt av "må bruke opp restegarnet"-basillen dette året (er fortsatt ikke kurert). Innimellom amming og et stort byggeprosjekt hjemme blåses det også liv i symaskina igjen. Og det strikkes og blogges jevnt og trutt.

/ztrikkeriet anno 2013/

2014 braker løs med restegarnspleddet, som fortsatt er hele familiens sofateppe-favoritt. Jeg startet forberedelsene til lillebrors barnehageoppstart og deltok i virituelt demonstrasjonstog. Høsten ble vel kanskje mest preget av selvransakelse og UFO-jakt:)

/ztrikkeriet anno 2014/

Ja, det var altså de første fem årene. Gøy å heve blikket litt og se bloggen i et større perspektiv. Jeg ser umiddelbart tre ting karakteriserer meg som strikker:

1. Striper -Jeg har tydeligvis dilla på stripestrikk, ensfargede strikkeplagg er eksklusiv vare hos meg... 
2. Restegarn -Jeg er opphengt i å bruke opp hver smitt og smule av garnrestene
3. Multistrikking -Jeg må ha flere prosjekt på gang til enhver tid for å unngå å gå lei. Tidligere var jeg en notorisk "starter", og hadde alt for mye uferdig liggende, men jeg har med tiden blitt flinkere til å ferdigstille påbegynte ting. Heldigvis!

Bloggnavnet er en historie for seg... Tror starten på det er så enkel som at jeg skulle reservere et bloggdomene, og byttet ut s med z da strikkeriet var opptatt. Hadde vel ikke tenkt så nøye igjennom navn og sånn da, ville bare starte en blogg. Jeg syntes etterhvert at navnet lød litt tamt, og endret navn til Tinas Kårner. Tina var liksom web-nicket mitt, ettersom jeg var veldig opptatt av å blogge anonymt. Både navnet og nicket forsvant med den 1,5 år lange bloggtørken, da het bloggen Ekte garnglede en periode. Men heller ikke dette navnet føltes rett, og for omtrent et år siden var gode, gamle ztrikkeriet tilbake. Ringen er sluttet...

Hvis du fortsatt henger med etter alle disse årenes oppsummering, så er du hjertelig velkommen til ztrikkeriets bursdagsfest! Det feires med garnkake, selvfølgelig, og ingrediensene er hentet fra mitt velfylte garnlager :)

Her er det mange deilige ingredienser som gir meg vann i munnen. Yammi!

1. 150g Wollmeise Pure (farge Mistelzveig)
2. 100g NinaPetrina ekstra tynn merino (hvit) 
3. et nøste Hexa (brun) 
4. et nøste Pickles Angora (pudderrosa)
5. 100g Regia Design line sokkegarn (fersken-rosa fargenyanser)
6. 100g Holst supersoft (farge Fig)

Du kan få hele tre stykker av kaka, akkurat de stykkene du har mest lyst på. Jeg hiver også i strikkemarkører og godis, som seg hør og bør når det er bursdagsfeiring!

For å få kake skriver du inn en kommentar her og forteller hvordan du følger bloggen videre og hvilke tre stykker vil ha. Jeg trekker en vinner søndag 8.mars :)


Lykke til og tusen takk for at du leser bloggen min!

Luksus til undersåttene

Jeg er stor tilhenger av alt som får føttene mine til å føle seg vel :) Fotmassasje, skrubb og pleie med gode, fete kremer, skikkelig fottøy med prima demping, og masse hvile og beina høyt etter en lang dags innsats av de trofaste undersåttene. Det er best å stelle pent med dem! Så da skulle det vel nesten bare mangle at de ble utstyrt med ullsokker av top-notch kvalitet...?

Hvis du følger sånn nogenlunde med her på bloggen har du vel ikke unngått å legge merke til at jeg den senere tiden har lagt min elsk på Sterk fra Du store alpakka. Med fare for å gjenta meg selv, så er dette et utrolig deilig alpakkagarn iblandet merinoull og nylon for å forsterke og gjøre det egnet til sliteplagg som sokker. Jeg har tidligere strikket to gensere og luer av garnet, og først nå begynt å bruke det til sokker. Og for en åpenbaring! En følelse av umiddelbar luksus og velbehag melder seg, og jeg tenker det klassiske: Hvorfor har jeg ikke strikket sokker av dette garnet før? Hm, betimelig og litt rart i grunn.

Men nå har jeg altså strikket sokker av det, både til kjæresten og meg selv. De gir varme, myke og kløfrie sokker. Elsker dem! Fargene er gullgul og lys grå og mønsteret er av eget hode, løselig basert på denne oppskriften. For å sikre at de skulle sitte godt på foten, strikket jeg inn ribb i annenhver stripe. Så ble det også litt struktur i alt det himmelske delikate.

Om du fortsatt er i tvil: Alpakkavarmede føtter anbefales på det varmeste :)

Ha en super uke videre, med eller uten vinterferie og strikketøy!        

Votteauk del 2

Her er vinterferien i gang og jeg strikker videre på votter til store og små.

Den store (altså meg) hadde lyst på et par mønsterstrikkvotter i freshe farger. I votte-samstrikken på Uformelt var det mye fin inspirasjon, og valget falt på Skogfeens hage, et nydelig mønster av Tori Seierstad. Fargevalget ble meget tilfeldig, da jeg i panikk og med dårlig tid kom på at jeg hadde glemt å pakke strikketøy til flyturen til Stavanger i forrige uke (ja her utnyttes alle små og store tidslommer ;-) Så garnet ble Sandnes Tove, i noen fine farger jeg kjøpte før jul med tanke på et juleverksted som aldri ble noe av. Jeg var rimelig usikker på om fargene egnet seg til disse vottene og om kontrasten mellom brunt og rosa/korall ble stor nok, men synes mønsteret kommer fint fram. Disse fargene gjør meg lett til sinns!

Det eneste som ikke er helt rett med votten, er at den er utrolig stor. Den passer faktisk fint til kjærestens mannehånd (bare synd fargene er litt for feminine...) Det er sikkert min egen skyld, jeg lagde ingen prøvelapp og Tove er sannsynligvis litt tykkere enn 2-trådsulla som er foreslått i oppskriften. Men skit-au, jeg strikker en vott til og lar de få en liten runde i vaskemaskina til slutt. Skal se det blir supre votter til meg tilslutt :)
 
Da den første skogfe-votten ble ferdig i løpet av den første vinterferiehelgen på hytta, viste det seg at jeg hadde glemt det rosa Tove-nøstet hjemme. Typisk. Men jeg hadde pakket med boka Strikk til nøstebarn samt garnrestene fra de rillestrikka vottene, ble løsningen å legge opp til et nytt par votter til lillebror. En ny oppskrift ble prøvd ut på tova votter i 3-trådsgarn. Med en blanding av enkel tråd Tove og dobbel Blackhill Højlandsuld ble det altså nye votter til lillebrors barnehagegarderobe.

Vottene målte 19cm før toving, og så temmelig store ut, men trakk seg fint sammen etter en runde i vaskemaskinen på 40 grader. De ble utrolig myke og gode! Jeg vurderer å tove de en runde til for å få vottene enda fastere, men ellers ble de akkurat som jeg hadde planlagt.

Jentene har lagt inn ønske om slike tova votter i sine favorittfarger, så da er det bare å handle inn garn og legge opp...

Fortsatt fin vinterferie til dere som har det! Her endte helga med en datter humpende på krykker og lillebror med 40 i feber, så vi tar det rolig framover ... ;)

Votteauk

Et prosjekt -som har vært på strikkelisten lenge- er endelig krysset av!

Dette er de rillestrikka vottene fra Nøstebarn. De er så fine i all sin enkelthet, med riller, vrangbord og  en simpel basis-konstruksjon. Og så kan de jo varieres i det uendelige med ulike fargekombinasjoner og stæsje de med pynt hvis man føler for det. Jeg benyttet sjansen til å bruke opp litt restegarn (...surprise!), og valgte Blackhill Højlandsuld fra Garnudsalg.dk, et tynt 2-tråds ullgarn som jeg har endel smånøster av på rundt 25g. Vottene veier kun 34g, ergo et ypperlig prosjet for å bruke opp små, små rester. To friske grønnfarger gjorde disse vottene ganske freshe igrunn!

Disse var egentlig tiltenkt lillebror, som snart runder 2 år. Men i valget mellom å strikke størrelse 1-2 år eller 3-5 år endte jeg opp med den siste, noe som ble vel stort til lillegutts hender. Derfor havner vottene i gavelageret, og blir mest sannsynlig gitt bort til fetter O som fyller 4 år i mars.

Vottene var superenkle å lage, så disse skal jeg strikke flere av. Det eneste minuset er at vottene må sys sammen etter avfelling. Jeg "jukset" litt og strikket tomlene rundt istedet for frem og tilbake, det gikk tross alt raskere å strikke noen få vrangmasker enn å måtte sy sammen tommelen på langs. Jeg har også strikket mansjetten lengre enn oppskrifta, fordi vottene som regel sitter lengre på små barnehagehender dersom de kan trekkes godt opp innenfor parkdressen. Et alternativ er selvsagt å brette mansjetten ned dersom den blir upraktisk eller i veien.

Det blir flere votter herifra ganske snart, jeg prøver meg på et av torirots intrikate mønster, Skogfeens hage. Her kreves litt mere konsentrasjon, men det er en artig avveksling med litt mønsterstikk innimellom!

Vi strikkes!

Kjærestestrikk, endelig...

Å være kjæresten til en strikkeentusiast må vel bety et jevnt tilsig i ullgarderoben, skulle man tro. Men mannen her i huset har merket fint lite til strikkeproduksjonen min annet enn ullfibre og strikketøy i sofaen, garnnøster i fri dressur rundt omkring og strikkepinner blant bøker og nips i bokhylla. Her drypper det sørgelig lite på min kjære, eller for å si det som det er, her drypper det absolutt ingenting. Stakkars mann...

Det var for ille at han ikke hadde et eneste plagg strikket av meg. Så i anledning kjærestens bursdag kvesset jeg pinnene og strikket ham et par sokker. Det var på tide! Sokkene er strikket i DSA Sterk, et garn som jeg blir mere og mere glad i. 40% alpakka gjør de myke og lukseriøse, 40% merinoull og 20% nylon gjør garnet fast og slitesterkt. Sterk kommer dessuten i en nydelig fargepalett. Basisfargen i disse sokkene er Petrol. Hvitt og grått er rester fra pappas Mariusgenser, mens det flerfagede er en liten rest Online supersocke fra høstens siste par Hjemløse sokker. -Jada, her går det sport i å få brukt opp restene... Sokkene er strikket med pinner 3,5.

Mannesokkene er etter egen oppskrift. Liten modifisering dog: La opp 56 masker og strikket ribb 1r, 1vr hele skaftet og på vrista for superelastiske sokker med god passform. Kjæresten har bodd i sokkene siden bursdagen, og det tar jeg som et tegn på at de er godkjent :-)


Her fortsetter sokkestrikkinga, jeg har trolig fått sokker på hjernen... ! Jaja, så lenge det er gøy, er det vel bare å strikke på!

Kalde, fine februar!

Vips så var februar her! 2015-utgaven av januar var raskt unnagjort synes jeg. Det skyltes sikkert at det var mye på plakaten både hjemme og på jobb, ekstra trykk på fritidsaktivitetene etter juleferien, et stort regnskap som skulle lages og finpusses på, pluss at lillebror krydret det hele med å være litt ekstra vrang i forhold til legging om kvelden og soving om natta. Sånn sett er det helt greit at januar er over og februar er igang. Gutten har begynt å sove når han skal igjen (bank i bordet), regnskapet for klubben er levert og ellers går tingene generelt sin vante gang.

Pinnene har heldigvis ikke fått hvile selv om jeg har hatt det travelt. Mye kvelds- og nattevåk har resultert i en god del strikketid faktisk, selv om det ikke er helt egnet for komplisert mønsterstrikk og intrikate oppskrifter når jeg sitter i dunkelt nattlys på barnerommet og venter på at poden skal sovne. Enkel rettstrikk er tingen! Funker det som tv-strikk, så funker det som blindestrikk også :-)

Resultatet ble en stor og god kosejakke. Denne har jeg hatt planer om lenge, og har sitt opphav fra mange fine Skappeljakker jeg har sett rundt omkring. Hovedinspirasjonen har vel vært Gørils mange fargerike versjoner (se her, her og her). Jeg hadde to motivasjoner: 1) Å unngå all monteringa ved å strikke raglanfelling og for/bakstykke i ett 2) IKKE kjøpe inn nytt garn til prosjektet

Begge målsetningene ble oppnådd! Restegarnslageret er slanket med 475g mykt og deilig garn. I underkant av 3 nøster Puno metallic (grå/sølv), 2 nøster mørk brun og 1 nøste lysebrun Hexa gikk med. Resten av stripene er kombinasjoner av tynn alpakka/ Faerytale og tykk Abuelita/ Silk mohair. Alt strikket på pinne 8. Jeg synes det funker fint!

Skulle jeg ville strikke en lignende jakke igjen, vil jeg redusere antallet masker på bakstykket noe og strikke ribbekanten nede med mindre pinnestørrelse. Detaljer om jakka finnes på Ravelry.

Jakka skal få bo på jobben, der er det til tider ganske kaldt på kontorplassen og godt å kunne ha noe varmt å slenge på seg når behovet melder seg :-)


Ha en inspirerende februarstrikkemåned!

Sokker av pinnene!

Et par sokker trakk det lengste strået og ble felt av først blant alle de pågående prosjektene mine. Faktisk kom de av pinne for godt over en uke siden, men siden det har vært (og er) hektiske dager i her ztrikkeri-heimen, har det ikke blitt tid til dokumentering og sokkeblogging før nå.

Dette er ikke bare årets første sokkepar herifra, de er også det første paret Hjemløse sokker! Jeg har nemlig bestemt meg for å støtte innsamlingen til Oslos mindre heldigstilte også i 2015. De hjemløse trenger varme sokker i ca størrelse 43, og det passer sokke-restegarnet mitt perfekt. Jeg har fortsatt en god del ymse tynt sokkegarn i garnlageret, og slikt garn lagt dobbelt gir varme, gode sokker med til tider fascinerende fargekombinasjoner. Jeg har brukt min egen oppskrift, men modifisert den bittelitt og strikket inn ribb (1r,1v) for å få inn ekstra elastisitet i skaft og over vrista.

Sjekk ut facebook-sida dersom du har lyst til å bidra i årets innsamling. 2015 er jo enda ungt, så vi burde rekke en del par før fristen i oktober/november. Mitt mål er fem par :-)

Et nytt par har allerede sneket seg på pinnene. Disse er tiltenkt et spesielt par føtter, nemlig kjærestens :-) Mer om det senere.

Ha en flotters uke videre!

Nyåpning -hurra!

Velkommen til gjenåpning av Blogger-bloggen!

Det hadde jeg ikke trodd jeg skulle si for et drøyt halvår siden, da jeg med brask og bram flyttet over til Woolspire. Dengang var jeg lei av Blogger og følte dragningen mot det garnglade felleskapet som var kjemisk fritt for politikk-, mat- og rosabloggere. Det var et herlig sted lenge, men ting ble ikke helt som jeg hadde trodd, og tilslutt sto valget mellom å legge ned bloggvirksomheten eller å flytte tilbake til gode, gamle Blogger.

Så nå er jeg her igjen! Håper jeg får med meg de som er interessert i å lese det jeg skriver over hit igjen, at dere legger dere til som følgere enten via Google, via Bloglovin eller får oppdateringer via epost. Hvis du har ztrikkeriet i din bloggrull, blir jeg kjempeglad om du oppdaterer blogg-adressen der!

Jeg holder på å flytte over innlegg fra gamlebloggen til denne. Det tar litt tid, men jeg jobber meg systematisk bakover i tid. Det eneste triste med denne flytteprosessen, er at jeg mister alle kommentarene fra dere på de innleggene jeg skrev hos Woolspire. Dialogen med leserne er superviktig synes jeg, det er blant annet den som gir meg inspirasjon til å fortsette blogginga. Tilbakemeldinger mottas med hjertelig takk og målet mitt er å besøke bloggene til de som legger igjen kommentarer her. Det er så mye fin inspirasjon der ute, og superkjekt å surfe på oppdagelsesferd hos alle de kreative bloggene.  

Så over til strikking!

Her er Martinevottene, årets første ferdige prosjekt:) Disse er del av en samstrikk på Uformelt strikkeforum. Med tykt garn på pinner 6 gikk de virkelig unna og ble ferdige på et par dager. De er lett tovet for hånd, men er fortsatt litt store til mine hender, så jeg vurderer å kjøre de en runde på 30graders kortprogram i tillegg.

Oppskrift: Martine av Blåbærlina
Garn: Drops Nepal, naturhvit
Pinner: 6

Ellers parallell-strikkes det på flere ting om dagen. Det artige evighets-skjerfet "My favorite things" er fortsatt et pågående prosjekt. Jeg strikker på en "Skappel-inspirert" jakke av luksus-restegarn samt to par sokker. Hva blir ferdig først? Det er spørsmålet... ;-)


Bli med videre og finn ut! Jeg gleder meg til videre blogging her :-)
Ha en strålende fin helg!

Drømmer og realiteter

Ah -som jeg gledet meg til juleferien! Slappe av med familien, gå mange turer i nydelig snøvær, få en raus dose frisk luft og dagslys. Og så selvsagt masse innekos, med fyr på peisen, brettspill, god mat og drikke, lek og moro. Glade fjes og avslappet stemning. Og strikkepinnene skulle gå jevnt og trutt. Mange fridager gir jo masse strikketid! Jeg skulle for eksempel kose meg med det rundstrikka skjerfet "My favorite things".

Dette er jo så artig å strikke at pinnene nærmest går av seg selv. Dessuten hadde jeg et julesjal som jeg hadde gledet meg til å se vokse. Sjalet strikkes i en kombinasjon av Visjögarn og Wollmeise Pure, annenhver rad med hver garnkvalitet, og blir kjempemykt og deilig.

 

Så hvorfor sitter jeg ikke her med en kopp julete og strikketøyet i hånda?

Fordi influensaen har inntatt kroppen. Frisk som en fisk til arbeidsdagen var over lille julaften, men våknet opp rusten og fæl da jula begynte. Blæh! Orker ikke tanken på å ta i en stikkepinne engang. Langt mindre å gå ut og nyte den fine snøen vi har fått de siste dagene. Og egentlig var det vel ikke så lurt å sitte foran mac´en heller (hodet sier kraftig i fra at den foretrekker hvile framfor lyset fra en skjerm!)

Viser på tampen de fine strikkerelaterte gavene jeg var så heldig å få til jul.

Min kjære traff blink da han la den fine strikkeboka til Charlott Pettersen under treet! Gleder meg til å ta fatt på et par av oppskriftene derifra. Turkise pulsvarmere har min eldste datter strikket til meg:-) Lune og varme i Drops Eskimo, de blir nok fast inventar på jobben framover, der det innimellom kan være riktig så kontorkaldt. En myk og lekker strikkalue fikk jeg av en god venninne.

Heldige meg! Og en dum influensa går jo over. Fridagene er det heldigvis mange av i år, så jeg håper det blir overskudd til frisk luft, strikking og familiekos den siste tida iallefall :-)

Juleantrekket i boks!

Hohoho!

Her er det hvitt av snø ute, og lys og pynt i vinduene. Julestemningen kommer snikende. Lillebror lar seg ikke stresse med forberedelser og førjulsmas, men sitter ganske avslappet i sofaen og er klar for sin andre jul i splitter ny strikka kortbukse! (og ja: Nisselua er photo-shoppet på siden gutten nekter å ikle seg dette søte juleplagget) Kortbuksa er nok mest til pynt, men det skader jo heller ikke med litt ekstra varme på baken i disse kuldegrade-dager.

Kortbuksa er strikket etter oppskrift fra Den store guttestrikkeboka. Der er det så mye fint! Jeg fikk den av min kjære til jul i fjor, og har strikket et par plagg fra den i løpet av året; En retroinspirert Søttitallsjakke og en bamseaktig kortbukse. Begge er gitt bort til lillebrors fine nevø, så nå var det jammen på tide at lillebror også fikk sin egen kortbukse. Snart blir det nok en søttitallsjakke til ham, og sikkert noe annet fint fra guttestrikkeboka også! Har lyst til å strikke mye mere derifra :)

Kortbuksefakta:

Kortbukse fra Den store guttestrikkeboka, strikket i størrelse 2-4 år

Pinner nr 2,5 og 3

Garn: Drops Alpaca, farge lys grå

Med diverse julegaver og nå juleantrekket i boks, kan jeg konsentrere meg om kosejulestrikk :) Jeg har et par fine ting på pinnene - mer om det senere!

Riktig god førjulshelg!

DIY: Tovede flaskegubber

Bak den niende luka i Woolspires julekalender er en gjeng tovede nisser. Jeg synes toving er litt magisk og slutter aldri å bli fascinert av at noe selvstrikket kan endre sånn karakter etter en runde i vaskemaskinen. Dessuten går det unna å strikke ting som skal toves, tykke pinner og tykt garn gjør at man raskt kan se resultatet og sånt liker vi jo. Gøy for de minste også, tovestrikk kan både store og små være med på.

Disse nissene er et sånt superdupert prosjekt som alle kan klare, så sant man har lært å strikke:) Opprinnelsen er en gammel oppskrift som ligger ute som gratismønster på nettsidene til Sandnes Garn. Jeg har imidlertid gjort så mange endringer fra originalen at disse gubbene er ganske ulike sine lodne fettere hos Sandnes. Jeg viser deg hvordan min versjon av nissene blir til her.

 

DIY - Tovede flaskegubber

Du trenger:

• Tykt tovegarn f.eks. Fritidsgarn, Vamsegarn, PT3 i tre farger. Jeg har brukt koksgrå (1 nøste), lys grå (liten rest) og rød (1 nøste)
• Pinner 6, samt en nål til å maske sammen med til slutt

Legg opp 42 masker i koksgrå. Strikk fram og tilbake i rettstrikk til du teller ca 23 riller. Bytt til lys grå, og strikk 6 pinner glattstrikk. Bytt til rødt og fortsett i rillestrikk. Etter 6 riller felles det slik: *4m rett, 2 rett sammen* ut pinnen. Strikk 6 riller og fell på neste pinne *3 m rett, 2 rett sammen" ut pinnen. Slik fortsetter du med 6 riller imellom hver fellerunde og med 1 maske mindre mellom hver felling. På siste fellinga strikkes 2 rett sammen ut pinnen. Da trekker du tråden igjennom de gjenværende maskene og snurper sammen. Klipp tråden slik at den er ca 30 cm lang, og bruk denne til å maske sammen nedover på baksiden av lua (2). Bytt til grå tråd og mask kroppen sammen. Pass på å ikke sy til for stramt!

Nå lager du nesa: Legg opp 10 masker med lys grått. Strikk 10 pinner glattstrikk og fell av. Tråkle en sirkel i den kvadratiske lappen og snurp til. Brett hjørnene inn i nesa som fyll (hvis dette ble veldig uklart -se forklaringen i originaloppskrifta) Sy fast nesa midt i det lysegrå ansiktet.

Rullekant på lua (3): Plukk opp masker nederst på lua, en maske per rille. Her er det viktig at du holder nissen opp-ned når du plukker opp masker, slik vil lua rulle seg oppover. Strikk tre runder glattstrikk og fell løst av.

Fest tråder og putt gubben i vaskemaskina!

Vaskemaskiner tover veldig ulikt -jeg kjørte mine på 40graders kortprogram (ca 1 t), men du må kanskje gå hardere til verks hvis din maskin ikke tover like hardt som min. Er du usikker, er det bedre å tove to korte runder på lav temperatur enn å tove for hardt første gangen.

Når den er ferdig tovet, finner du fram en vinflaske og trekker gubben over. Strekk godt i den slik at gubben dekker hele flaska. Jeg pleier å strekke litt ekstra i lua også. La den tørke slik.

Ønsker du å gjøre litt mere ut av dem, er mulighetene mange: Skjegg, øyne, røde kinn, armer, fletter, forkle, dusk i lua osv. Men jeg liker de best helt enkle, så mine står slik til pynt sammen med lys og greiner. Hva med å gi bort en tova nisse med en god flaske vin til familie og venner? Fine gaver!

God førjulstid!

Psst: Fikk du med deg den søte husnisse-lua og skjerfet Project handmade la ut oppskrift på i går? Gå heller ikke glipp av luke 10 hos TBHandmade i morgen :)

 

Litt førjulssøm

Det går en stund mellom hver gang, men så blir jeg plutselig bitt av sy-basillen igjen. Det er veldig moro å sy! Nesten like artig som å strikke ;) Jeg prøver og feiler, og er fullstendig selvlært, men finner så mye inspirasjon og mange fine veiledninger på internettet. Blant andre er lager Noodlehead supermye fint, anbefaler en titt der hvis du er nysgjerrig og har lyst til blåse liv i symaskina igjen.

Jeg har sydd penal og sminkepung denne gangen. Penalene er fôret, og er relativt enkle å få til. Jeg og 12åringen sydde våre første penal i fjor høst i forbindelse med skolestart, og senere som julegaver til hennes venninner. Siden man kan variere slik med stoffer, farger og glidelås, kan de både passe til store og små mottagere. Jeg har et par slike i veska til småting som ellers ville druknet om de lå alene, og synes de er ganske så geniale. Til småvenninnene er penal alltid populært å få, særlig med noen tusjer, viskelær, penger eller litt snop inni. Mange muligheter!

Moren min fikk opprinnelig et slikt penal til morsdagen i februar. Det ble sydd i hui og hast før jeg skulle besøke henne og overrekke oppmerksomheten, så finishen ble dessverre ikke "helt optimal". Det vil si, glidelåsen var sydd for nærme fôret og kilte seg fast hver gang den ble lukket. Jeg lovte selvsagt at hun skulle få en ny med fungerende glidelås, men av en eller annen grunn ble det ikke sydd noe mer før jeg nå fikk sy-ånden over meg i helga. Som plaster på såret over det forsinkede penalet, får hun nå også sminkepung (som jo selvsagt også kan brukes til mange andre ting :)

Det tar litt tid å komme i sy-siget igjen, men etter et par ferdigsydde ting går sømmen av seg selv og terskelen for å forlate symaskina blir stadig høyere. Jeg kjenner jeg klør i fingrene etter å sy enda litt mere.... men først skal det strikkes videre på adventstrikketøyet, et julerødt sjal som setter meg i rette stemninga :)

God søndagskveld!

Rom for forbedring

Et par av lillebrors barnehagevotter har fått en liten makeover. Det viser seg at lillebror, som barnehagebarn flest, helst ikke vil går med votter på når han leker ute i barnehagen. Når leken er i gang, lirkes vottene sakte men sikkert av hendene, og vips - så er hendene fri. Da blir det så mye enklere å gripe saker og ting og leken blir myyye artigere. En liten stund. For med temperaturer rundt null og iskald vind, tar det ikke lange tida før lillebrors små fingre blir frosne. Da er det ikke så artig å være ute mer.

Jeg tenkte at små strikkevotter festet med votteklips skulle gjøre susen, men det er visst like enkelt å lure hendene ut av vottene lell, det er bare at de fortsatt henger fast i dressen når klipsen er på istedet for å gå rett i bakken. Dermed var det ikke annet å gjøre enn å strikke mansjetten på votten lengre og ordne hullrad og knytebånd. Med denne patenten skal han jobbe hardt for å få av seg vottene! Masker er plukket opp rundt hele oppleggskanten, og etter noen runder ribb inkludert hullrad, er den forlenget med vanlig glattstrikk i enda 4cm, Enkelt og greit, det var ikke mer som skulle til :)

 

Vottene ble testet i barnehagen i dag -og de ble værende på!

Originalvotten er forresten skrevet om her, de er fra boka Varme hender, en superfin votteoppskriftsbok jeg har strikket flere vottepar fra. Garnet er Rauma FInull og Kauni EQ.

Ha en fin og rolig strikkedesember!

Mariusbonanza!

Yes! Jeg har klart det - E N D E L I G er Mariusgenseren fiks ferdig! For en nydelig følelse å endelig ha landet det prosjektet. Selve strikkinga var ingen sak, selv om en herregenser jo er litt tidkrevende, så er det aller meste ensfarget glattstrikk som går unna parallelt med tv-titting, styremøter og sofaskravling. Når man endelig kommer til mønsterdelen er den igrunn en artig og kjærkommen avveksling som dermed også er gjort på relativt kort tid. Nei, det som har vært utfordringen med denne genseren er monteringa. Jeg har sydd i ermer før, men er IKKE fan av å gjøre det. Så ermer og bol har ligget lenge i strikkekurven og glodd olmt på meg. Når har du tenkt å gjøre noe med oss, liksom?

Genseren er en gave til min far. Han ønsket seg veldig en Mariusgenser, og har selv plukket ut farger. Modellen er den originale Mariusgenseren fra Mariusboka. Jeg valgte å strikke i Sterk fra Du store Alpakka. Nydelig garn, som kommer i mange fine farger. Rødfargen er litt mørk og dempet, og ikke skarp, noe som var viktig for mottakeren. Flott fargevalg etter min mening. Pappa får den til bursdagen sin i desember. Jeg startet på genseren rundt St Hans, hadde tidsfrist i begynnelsen av desember, og klarte å ferdigstille med et par ukers margin.

Monteringa består av intet mindre enn sju punkter: 1) Sy støttesømmer i bol på maskin før oppklipping 2) Klippe opp ermeåpninger 3) Veve sammen skuldrene 4) Strikke halsåpning 5) Sy halskanten pent til 6) Sy i ermene 7) Maske beleggene over sårkanter rundt ermeåpningene på vranga. Phu, mye plunder, som det tok meg to hele kvelder å fullføre. Ermene er sydd i med maskin. Jeg var litt skeptisk til å gjøre det, men bestemte meg for å gi det et forsøk og jammen gikk det ikke rimelig bra. Beleggene over sårkanter og sømmer er sydd for hånd. Synes finishen ble kjempefin. Nå håper jeg pappa blir fornøyd også!

Som en liten teaser til hva han hadde i vente, fikk pappa Mariuslue i farsdagspresang. Jeg satt nemlig igjen med en god del garn etter genseren var ferdigsstrikket, og heller enn å starte med monteringa, strikket jeg en lue av restene :-) Lua var litt av et eksperiment (dog ikke "rocket-science" akkurat) Jeg målte opp hodeomkretsen min og regnet ut hvor mange mønsterrepetisjoner som gikk på det gitte målet, la opp rett antall masker og strikket ivei. Fellinga ble jeg ikke fornøyd med før etter tredje forsøket, men ellers ble den som jeg hadde tenkt. Kjapp å strikke, ferdig på et par dager. Hvis du har lyst til å prøve deg på en slik lue, kan du ta en titt på notatene mine på prosjektsida på Ravelry.

Pappa var superfornøyd med farsdagslua si. Og mamma hintet kraftig om at den passet vel så godt til henne. Så jeg tok pinnene fatt igjen og strikket lue til henne også, men byttet ut rødt med en plommefarget rest jeg hadde igjen etter min datters Mariusgenser som ble strikket tidligere i år. Mamma får lua si til jul (hun er en lite ivrig bloggleser, så jeg tar sjansen på å avsløre det her...) Det er forresten ikke helt umulig at jeg snart legger opp til enda en Marius, en liten fugl har nemlig fortalt meg at hun også ønsker seg en Mariusgenser. Det blir isåfall en rundstrikket variant, for jeg kjenner det blir lenge til neste gang jeg gir meg i kast med ermemontering!

Myke og gode luer disse! De blir noe romslige/ baggy til 12åringen, mens "voksen-hodet" vil fylle lua litt mere ut. Ikke umulig at det blir flere etterhvert. Fine små gave-emner disse!