Seigstrikka votter

Et ufo-par har kommet av pinnene. Nei, ingen grønne marsmenn her, ufo betyr rett og slett "un-finished object" på strikkespråket. En enslig vott uten tommel har ligget i strikkekurven min siden i vinter og stirret olmt på meg hver gang jeg har bøyd meg ned og rotet rundt etter pinner og garn. Og siden det går litt trått med strikking av solstråletoppen min, ble det plutselig mye mere fristende å ta opp igjen et uferdig votteprosjekt.



Fullt så velkomne var imidlertid ikke vottene da jeg oppdaget at jeg hadde strikket andrevotten mye smalere enn den første. Dette så jeg først etter at 3/4 av votten var ferdig. Typisk! Vottene var da meget nærme å forbli et evig ufo-prosjekt, men jeg klarte heldigvis å ta meg sammen og fullføre andrehånda også. Et glass rødvin hjalp også på :)

Vottene er fra den flotte boka Varme hender, Det tredje paret jeg strikker derfra, og helt klart ikke det siste! Det er så artig med mønsterstrikk (kanskje særlig når alternativet er ensfarget genserstrikk...) Garnet er Rauma Finull, Shetland soft og Blackhill Højlandsull i skjønn forening, alt realt ullgarn som forhåpentlig tover seg lett under bruk slik at vottene blir enda litt tettere.



Om jeg beholder vottene selv eller de blir gitt videre er enda uklart. Jeg er kjempefornøyd med å ha fullført en ufo, og vurderer sterkt å ta for meg en til! Samtidig strikkes det jevnt og trutt på solstråletoppen, den blir vel ferdig tilslutt den også ;)