lørdag 29. november 2014

Mariusbonanza!


Yes! Jeg har klart det - E N D E L I G er Mariusgenseren fiks ferdig! For en nydelig følelse å endelig ha landet det prosjektet. Selve strikkinga var ingen sak, selv om en herregenser jo er litt tidkrevende, så er det aller meste ensfarget glattstrikk som går unna parallelt med tv-titting, styremøter og sofaskravling. Når man endelig kommer til mønsterdelen er den igrunn en artig og kjærkommen avveksling som dermed også er gjort på relativt kort tid. Nei, det som har vært utfordringen med denne genseren er monteringa. Jeg har sydd i ermer før, men er IKKE fan av å gjøre det. Så ermer og bol har ligget lenge i strikkekurven og glodd olmt på meg. Når har du tenkt å gjøre noe med oss, liksom?

Genseren er en gave til min far. Han ønsket seg veldig en Mariusgenser, og har selv plukket ut farger. Modellen er den originale Mariusgenseren fra Mariusboka. Jeg valgte å strikke i Sterk fra Du store Alpakka. Nydelig garn, som kommer i mange fine farger. Rødfargen er litt mørk og dempet, og ikke skarp, noe som var viktig for mottakeren. Flott fargevalg etter min mening. Pappa får den til bursdagen sin i desember. Jeg startet på genseren rundt St Hans, hadde tidsfrist i begynnelsen av desember, og klarte å ferdigstille med et par ukers margin.

Monteringa består av intet mindre enn sju punkter: 1) Sy støttesømmer i bol på maskin før oppklipping 2) Klippe opp ermeåpninger 3) Veve sammen skuldrene 4) Strikke halsåpning 5) Sy halskanten pent til 6) Sy i ermene 7) Maske beleggene over sårkanter rundt ermeåpningene på vranga. Phu, mye plunder, som det tok meg to hele kvelder å fullføre. Ermene er sydd i med maskin. Jeg var litt skeptisk til å gjøre det, men bestemte meg for å gi det et forsøk og jammen gikk det ikke rimelig bra. Beleggene over sårkanter og sømmer er sydd for hånd. Synes finishen ble kjempefin. Nå håper jeg pappa blir fornøyd også!

Som en liten teaser til hva han hadde i vente, fikk pappa Mariuslue i farsdagspresang. Jeg satt nemlig igjen med en god del garn etter genseren var ferdigsstrikket, og heller enn å starte med monteringa, strikket jeg en lue av restene :-) Lua var litt av et eksperiment (dog ikke "rocket-science" akkurat) Jeg målte opp hodeomkretsen min og regnet ut hvor mange mønsterrepetisjoner som gikk på det gitte målet, la opp rett antall masker og strikket ivei. Fellinga ble jeg ikke fornøyd med før etter tredje forsøket, men ellers ble den som jeg hadde tenkt. Kjapp å strikke, ferdig på et par dager. Hvis du har lyst til å prøve deg på en slik lue, kan du ta en titt på notatene mine på prosjektsida på Ravelry.


Pappa var superfornøyd med farsdagslua si. Og mamma hintet kraftig om at den passet vel så godt til henne. Så jeg tok pinnene fatt igjen og strikket lue til henne også, men byttet ut rødt med en plommefarget rest jeg hadde igjen etter min datters Mariusgenser som ble strikket tidligere i år. Mamma får lua si til jul (hun er en lite ivrig bloggleser, så jeg tar sjansen på å avsløre det her...) Det er forresten ikke helt umulig at jeg snart legger opp til enda en Marius, en liten fugl har nemlig fortalt meg at hun også ønsker seg en Mariusgenser. Det blir isåfall en rundstrikket variant, for jeg kjenner det blir lenge til neste gang jeg gir meg i kast med ermemontering!


Myke og gode luer disse! De blir noe romslige/ baggy til 12åringen, mens "voksen-hodet" vil fylle lua litt mere ut. Ikke umulig at det blir flere etterhvert. Fine små gave-emner disse!

onsdag 19. november 2014

Gutteserk til lillebror

Jeg har vært på biblioteket og lånt den siste boka til Kathrine Gregersen, Strikk meir til nøstebarn. Den første nøstebarnboka er nærmest en bibel for meg, jeg har strikket en god del fra den og bladd mye i den for inspirasjon. Så jeg var ganske spent på om oppfølgeren kunne være like god som sin forgjenger, det skal jo tross alt litt til siden jeg har et slikt opphøyd syn på den første nøstebarnboka.

Etter å ha bladd igjennom et par ganger, var det mest iøyenfallende oppskriften på en serk. Den var spesiell i konstruksjonen siden den ble strikket fra erme til erme inkludert bærestykket over bryst og øvre del av rygg. Bolen strikkes etterpå ved at det tas opp masker i underkant av bærestykket. Slik blir det en fin effekt av at maskene går både vannrett og loddrett. Serken er jo egentlig en A-formet kjole, men siden jeg ikke har en liten jente å strikke til, tenkte jeg at denne modellen også kunne gjøre seg som genser til lillebror. Jeg lot rett og slett være å øke i sidene nedover bolen, og felte av da lengden var genser-passelig. Og vips- så hadde lillebror fått seg ny gutteserk!


Holst Supersoft i fargen Fig, kjøpt på salg tidligere i år (psst.... det er salg på dette garnet hos Holst garn nå også, kun 20kr nøstet!) Jeg brukte akkurat ett nøste. Kontrastfargen er mintfarget Blackhill Højlandsuld, av en lite nøste på 25g som jeg fikk med garnblomsten kjøpt hos Garnudsalg.dk for noen år siden. Prøvelappen viste at jeg fikk en maske mindre på 10cm enn i oppskriften, så jeg modifiserte litt på maskeantall og økninger for å få størrelsen til å bli rett til min lange gutt på 20 måneder. Hele plagget er strikket på lang rundpinne nr 3 (strikker alt med magic loop... jeg er frelst!) Garnet ser tynt og stivt ut når det strikkes med, men fluffer seg fint opp og blir mykt og fyldigere når plagget skylles opp. Fascinerende og like artig hver gang!


Serken var fin, men utenom den synes jeg ikke resten av oppskriftene i boka fristet nok til at jeg vil kjøpe boka. Den første nøstebarnboka har så mange fine basisoppskrifter, mens oppfølgeren spant mye rundt de samme ideene og med små varianter over de samme plaggene. En søt bok med fine bilder, men ikke noe jeg trenger å ha i bokhylla mi. Lurt å ha lånt på biblioteket før jeg satte den på ønskelista til jul! 

En liten digresjon til slutt: Da jeg sa jeg hadde brukt Nøstebarns første strikkebok mye, mente jeg at jeg hadde brukt min gode venninnes eksemplar mye. Jeg har nemlig ikke hatt boka selv, men lånt den av henne mange og lange ganger. En periode var den fast inventar på nattbordet :-) Men, da jeg var i bokhandleren forrige uke lå Strikk til nøstebarn og lyste mot meg i paperback-opplag til 199kr. Og det er jo ingen pris for en slik flott bok, så nå eier jeg omsider min egen!

torsdag 13. november 2014

Mohair til besvær...


Nei, jeg har ikke strikket meg en ny t-skjorte, dette er Il grande favorito, genseren som lå an til å bli en stor favoritt for en måneds tid siden. Etter et par runder prøving av den ferdigstrikkede bolen kan jeg nå imidlertid konkludere med at den endte opp i størrelse øltønne. Alt for omfangsrik og særdeles lite flatterende på min kropp. En stor nedtur, med tanke på at genseren ble strikket etter mål, med prøvelapp og pinnejustering for å sikre et perfekt resultat. Feilen er todelt. Jeg la til en størrelse 4-5 cm over brystmålet, men tenkte ikke på at dette garnet gir en genser som vider seg kraftig ut omtrent umiddelbart etter at den er tatt på. I tillegg er garnet fluffy og gir meg sterke assosiasjoner til 80tallets lodne pusegensere, noe som understreker den hårete telt-looken, og det er ikke dit jeg ville med denne genseren. Jeg trodde Pickles Big Fuzz ville bli tøft til denne modellen... ble ikke det!

Så hva gjør jeg så med den halvferdige genseren?

Min første innskytelse var å rekke opp "skiten". Tidligere erfaring tilsier imidlertid at det kan bli en tøff utfordring å rekke opp et plagg strikket i langhåret mohair. En annen mulighet er å transformere bolen til noe helt annet. Et sofaputetrekk? Leggingser eller pulsvarmere? Mulighetene er flere med en slik vid bol hvis jeg tar saks og nål fatt. Kom gjerne med idéer hvis du har noen! Jeg pønsker videre mens plagget ligger henslengt over sofaryggen og skuler småsnurt på meg. Mulig jeg prøver meg på en ny versjon av genseren, i såfall i et tynnere garn og en størrelse eller to mindre...

tirsdag 11. november 2014

Værnesrosevotter og betydningen av rett strikkefasthet

Det er bedre med to votter i hånda enn en enslig i strikkekurven!


Førstevotten i dette paret strikket jeg ferdig med i sommer. Men med temperaturer jevnt over 30 grader var det begrenset hvor moro det var å strikke med ren ull, og prosjektet ble lagt til side til fordel for mere sommerlige aktiviteter. Og så gikk det slik det ofte går, det blir vanskeligere og vanskeligere å ta opp igjen strikketøyet med tiden, siden det alltid er artigere å realisere nye strikkeplaner enn å fullføre de gamle og halvferdige. Jeg hadde planer om å strikke andrevotten i UFO-september, men det ble med tanken. Men plutselig fikk jeg et blaff av tiltakslyst, og i løpet av to dager i forrige uke hadde votten fått en makker! Verre var det altså ikke, men jammen var strikkekurv-mila lang...

Vottene er Værnesrosa, et Rauma-design innkjøpt på Husfliden. Bilder av heftet ser du også her. Nydelig mønster, synes jeg, og spesielt artig siden det har sin opprinnelse her lokalt i Stjørdal. Jeg har strikket i hvit finull og Kauni EQ. Jeg trodde det ville bli større fargeskift i vottene ved å strikke mønsteret i det regnbuefargede Kauni-garnet, men ser nå at skiftene er alt for lange til at det gjør seg på slike småplagg. Fargene blir for like, det ser mere ut som en innfargingsfeil enn en fin effekt. Menmen, gode bruksvotter, det er de definitivt.

En annen ting jeg oppdaget litt for sent, var at jeg har strikket med ulik pinnestørrelse på de to vottene. Ser du forskjellen? Da iveren kom over meg i forrige uke, la jeg opp etter gammel vane på pinne 3. Jeg synes etterhvert at votten virket litt større enn den første, men tenkte det ville "gå seg til" og strikket trøstig videre. Etter avfelling, oppskylling og tørking viser sluttresultatet en andrevott som er 2,5 cm lengre og 1 cm bredere enn førstemann. Og en ekstra sjekk i oppskriften bekrefter at votten skulle strikkes med pinner 2,5 og IKKE 3. Jeg kjenner meg ikke klar for å rekke opp, så da er valget som følger:

1 - beholde vottene selv og leve med det irriterende faktum at den ene er romsligere enn den andre (den største votten passer min samboers hånd, den minste passer akkurat til meg...)

2 - bite i det sure eplet og strikke enda to votter, slik at det blir to par med lik størrelse

Hvilket alternativ ville du gått for? Og dersom du velger alternativ 2, bør de strikkes fargelike sin parvott eller med kontrastfarge?

onsdag 5. november 2014

Årets første

November er her og da er førjulstida offisielt åpnet hos meg. Jeg forsåvidt godt igang med planlegging og innkjøp av gaver, og nå er den første klar for avreise også ;-) Jeg snakker selvsagt om de hjemløse sokkene, som skal gis bort til trengende via Frelsesarmeen til jul. Frk Badegakk har tatt på seg å samle inn fra alle som ville bidra, og hun har allerede fått inn 91 par! Så målsetningen om å kunne overlevere minst 100 par til Frelsesarmeen virker å være innen rekkevidde. Herfra kommer det iallefall fire par til:-)


Disse fire parene er strikket av restegarn og med utgangspunkt i min egen sokkeoppskrift, men med en liten maskejustering for tilpasse garntykkelsen. Godt å få brukt opp mange "kjipe" sokkegarnrester, og artig å se hvordan effekten ble av å kombinere ulike fargeskiftende garn med hverandre. Tre av parene er strikket med dobbel tråd tynt sokkegarn, mens et par er av tykkere Online sokkegarn kombinert med Viking Sportsragg. 530g garn gikk med, -godt for sokkegarnlageret, det.


Med disse fire parene sier jeg meg fornøyd med sokkestrikkinga i 2014, men ser ikke bort ifra at det kommer flere par av pinnene mine til neste år. Nå konsentrerer jeg meg imidlertid om koselig førjulstrikk, noen strikkegaver og litt julepynt. Veldig kos!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...