Mariusbonanza!

Yes! Jeg har klart det - E N D E L I G er Mariusgenseren fiks ferdig! For en nydelig følelse å endelig ha landet det prosjektet. Selve strikkinga var ingen sak, selv om en herregenser jo er litt tidkrevende, så er det aller meste ensfarget glattstrikk som går unna parallelt med tv-titting, styremøter og sofaskravling. Når man endelig kommer til mønsterdelen er den igrunn en artig og kjærkommen avveksling som dermed også er gjort på relativt kort tid. Nei, det som har vært utfordringen med denne genseren er monteringa. Jeg har sydd i ermer før, men er IKKE fan av å gjøre det. Så ermer og bol har ligget lenge i strikkekurven og glodd olmt på meg. Når har du tenkt å gjøre noe med oss, liksom?

Genseren er en gave til min far. Han ønsket seg veldig en Mariusgenser, og har selv plukket ut farger. Modellen er den originale Mariusgenseren fra Mariusboka. Jeg valgte å strikke i Sterk fra Du store Alpakka. Nydelig garn, som kommer i mange fine farger. Rødfargen er litt mørk og dempet, og ikke skarp, noe som var viktig for mottakeren. Flott fargevalg etter min mening. Pappa får den til bursdagen sin i desember. Jeg startet på genseren rundt St Hans, hadde tidsfrist i begynnelsen av desember, og klarte å ferdigstille med et par ukers margin.

Monteringa består av intet mindre enn sju punkter: 1) Sy støttesømmer i bol på maskin før oppklipping 2) Klippe opp ermeåpninger 3) Veve sammen skuldrene 4) Strikke halsåpning 5) Sy halskanten pent til 6) Sy i ermene 7) Maske beleggene over sårkanter rundt ermeåpningene på vranga. Phu, mye plunder, som det tok meg to hele kvelder å fullføre. Ermene er sydd i med maskin. Jeg var litt skeptisk til å gjøre det, men bestemte meg for å gi det et forsøk og jammen gikk det ikke rimelig bra. Beleggene over sårkanter og sømmer er sydd for hånd. Synes finishen ble kjempefin. Nå håper jeg pappa blir fornøyd også!

Som en liten teaser til hva han hadde i vente, fikk pappa Mariuslue i farsdagspresang. Jeg satt nemlig igjen med en god del garn etter genseren var ferdigsstrikket, og heller enn å starte med monteringa, strikket jeg en lue av restene :-) Lua var litt av et eksperiment (dog ikke "rocket-science" akkurat) Jeg målte opp hodeomkretsen min og regnet ut hvor mange mønsterrepetisjoner som gikk på det gitte målet, la opp rett antall masker og strikket ivei. Fellinga ble jeg ikke fornøyd med før etter tredje forsøket, men ellers ble den som jeg hadde tenkt. Kjapp å strikke, ferdig på et par dager. Hvis du har lyst til å prøve deg på en slik lue, kan du ta en titt på notatene mine på prosjektsida på Ravelry.

Pappa var superfornøyd med farsdagslua si. Og mamma hintet kraftig om at den passet vel så godt til henne. Så jeg tok pinnene fatt igjen og strikket lue til henne også, men byttet ut rødt med en plommefarget rest jeg hadde igjen etter min datters Mariusgenser som ble strikket tidligere i år. Mamma får lua si til jul (hun er en lite ivrig bloggleser, så jeg tar sjansen på å avsløre det her...) Det er forresten ikke helt umulig at jeg snart legger opp til enda en Marius, en liten fugl har nemlig fortalt meg at hun også ønsker seg en Mariusgenser. Det blir isåfall en rundstrikket variant, for jeg kjenner det blir lenge til neste gang jeg gir meg i kast med ermemontering!

Myke og gode luer disse! De blir noe romslige/ baggy til 12åringen, mens "voksen-hodet" vil fylle lua litt mere ut. Ikke umulig at det blir flere etterhvert. Fine små gave-emner disse!