Drømmer og realiteter

Ah -som jeg gledet meg til juleferien! Slappe av med familien, gå mange turer i nydelig snøvær, få en raus dose frisk luft og dagslys. Og så selvsagt masse innekos, med fyr på peisen, brettspill, god mat og drikke, lek og moro. Glade fjes og avslappet stemning. Og strikkepinnene skulle gå jevnt og trutt. Mange fridager gir jo masse strikketid! Jeg skulle for eksempel kose meg med det rundstrikka skjerfet "My favorite things".

Dette er jo så artig å strikke at pinnene nærmest går av seg selv. Dessuten hadde jeg et julesjal som jeg hadde gledet meg til å se vokse. Sjalet strikkes i en kombinasjon av Visjögarn og Wollmeise Pure, annenhver rad med hver garnkvalitet, og blir kjempemykt og deilig.

 

Så hvorfor sitter jeg ikke her med en kopp julete og strikketøyet i hånda?

Fordi influensaen har inntatt kroppen. Frisk som en fisk til arbeidsdagen var over lille julaften, men våknet opp rusten og fæl da jula begynte. Blæh! Orker ikke tanken på å ta i en stikkepinne engang. Langt mindre å gå ut og nyte den fine snøen vi har fått de siste dagene. Og egentlig var det vel ikke så lurt å sitte foran mac´en heller (hodet sier kraftig i fra at den foretrekker hvile framfor lyset fra en skjerm!)

Viser på tampen de fine strikkerelaterte gavene jeg var så heldig å få til jul.

Min kjære traff blink da han la den fine strikkeboka til Charlott Pettersen under treet! Gleder meg til å ta fatt på et par av oppskriftene derifra. Turkise pulsvarmere har min eldste datter strikket til meg:-) Lune og varme i Drops Eskimo, de blir nok fast inventar på jobben framover, der det innimellom kan være riktig så kontorkaldt. En myk og lekker strikkalue fikk jeg av en god venninne.

Heldige meg! Og en dum influensa går jo over. Fridagene er det heldigvis mange av i år, så jeg håper det blir overskudd til frisk luft, strikking og familiekos den siste tida iallefall :-)