Drømmer og realiteter

Ah -som jeg gledet meg til juleferien! Slappe av med familien, gå mange turer i nydelig snøvær, få en raus dose frisk luft og dagslys. Og så selvsagt masse innekos, med fyr på peisen, brettspill, god mat og drikke, lek og moro. Glade fjes og avslappet stemning. Og strikkepinnene skulle gå jevnt og trutt. Mange fridager gir jo masse strikketid! Jeg skulle for eksempel kose meg med det rundstrikka skjerfet "My favorite things".

Dette er jo så artig å strikke at pinnene nærmest går av seg selv. Dessuten hadde jeg et julesjal som jeg hadde gledet meg til å se vokse. Sjalet strikkes i en kombinasjon av Visjögarn og Wollmeise Pure, annenhver rad med hver garnkvalitet, og blir kjempemykt og deilig.

 

Så hvorfor sitter jeg ikke her med en kopp julete og strikketøyet i hånda?

Fordi influensaen har inntatt kroppen. Frisk som en fisk til arbeidsdagen var over lille julaften, men våknet opp rusten og fæl da jula begynte. Blæh! Orker ikke tanken på å ta i en stikkepinne engang. Langt mindre å gå ut og nyte den fine snøen vi har fått de siste dagene. Og egentlig var det vel ikke så lurt å sitte foran mac´en heller (hodet sier kraftig i fra at den foretrekker hvile framfor lyset fra en skjerm!)

Viser på tampen de fine strikkerelaterte gavene jeg var så heldig å få til jul.

Min kjære traff blink da han la den fine strikkeboka til Charlott Pettersen under treet! Gleder meg til å ta fatt på et par av oppskriftene derifra. Turkise pulsvarmere har min eldste datter strikket til meg:-) Lune og varme i Drops Eskimo, de blir nok fast inventar på jobben framover, der det innimellom kan være riktig så kontorkaldt. En myk og lekker strikkalue fikk jeg av en god venninne.

Heldige meg! Og en dum influensa går jo over. Fridagene er det heldigvis mange av i år, så jeg håper det blir overskudd til frisk luft, strikking og familiekos den siste tida iallefall :-)

Juleantrekket i boks!

Hohoho!

Her er det hvitt av snø ute, og lys og pynt i vinduene. Julestemningen kommer snikende. Lillebror lar seg ikke stresse med forberedelser og førjulsmas, men sitter ganske avslappet i sofaen og er klar for sin andre jul i splitter ny strikka kortbukse! (og ja: Nisselua er photo-shoppet på siden gutten nekter å ikle seg dette søte juleplagget) Kortbuksa er nok mest til pynt, men det skader jo heller ikke med litt ekstra varme på baken i disse kuldegrade-dager.

Kortbuksa er strikket etter oppskrift fra Den store guttestrikkeboka. Der er det så mye fint! Jeg fikk den av min kjære til jul i fjor, og har strikket et par plagg fra den i løpet av året; En retroinspirert Søttitallsjakke og en bamseaktig kortbukse. Begge er gitt bort til lillebrors fine nevø, så nå var det jammen på tide at lillebror også fikk sin egen kortbukse. Snart blir det nok en søttitallsjakke til ham, og sikkert noe annet fint fra guttestrikkeboka også! Har lyst til å strikke mye mere derifra :)

Kortbuksefakta:

Kortbukse fra Den store guttestrikkeboka, strikket i størrelse 2-4 år

Pinner nr 2,5 og 3

Garn: Drops Alpaca, farge lys grå

Med diverse julegaver og nå juleantrekket i boks, kan jeg konsentrere meg om kosejulestrikk :) Jeg har et par fine ting på pinnene - mer om det senere!

Riktig god førjulshelg!

DIY: Tovede flaskegubber

Bak den niende luka i Woolspires julekalender er en gjeng tovede nisser. Jeg synes toving er litt magisk og slutter aldri å bli fascinert av at noe selvstrikket kan endre sånn karakter etter en runde i vaskemaskinen. Dessuten går det unna å strikke ting som skal toves, tykke pinner og tykt garn gjør at man raskt kan se resultatet og sånt liker vi jo. Gøy for de minste også, tovestrikk kan både store og små være med på.

Disse nissene er et sånt superdupert prosjekt som alle kan klare, så sant man har lært å strikke:) Opprinnelsen er en gammel oppskrift som ligger ute som gratismønster på nettsidene til Sandnes Garn. Jeg har imidlertid gjort så mange endringer fra originalen at disse gubbene er ganske ulike sine lodne fettere hos Sandnes. Jeg viser deg hvordan min versjon av nissene blir til her.

 

DIY - Tovede flaskegubber

Du trenger:

• Tykt tovegarn f.eks. Fritidsgarn, Vamsegarn, PT3 i tre farger. Jeg har brukt koksgrå (1 nøste), lys grå (liten rest) og rød (1 nøste)
• Pinner 6, samt en nål til å maske sammen med til slutt

Legg opp 42 masker i koksgrå. Strikk fram og tilbake i rettstrikk til du teller ca 23 riller. Bytt til lys grå, og strikk 6 pinner glattstrikk. Bytt til rødt og fortsett i rillestrikk. Etter 6 riller felles det slik: *4m rett, 2 rett sammen* ut pinnen. Strikk 6 riller og fell på neste pinne *3 m rett, 2 rett sammen" ut pinnen. Slik fortsetter du med 6 riller imellom hver fellerunde og med 1 maske mindre mellom hver felling. På siste fellinga strikkes 2 rett sammen ut pinnen. Da trekker du tråden igjennom de gjenværende maskene og snurper sammen. Klipp tråden slik at den er ca 30 cm lang, og bruk denne til å maske sammen nedover på baksiden av lua (2). Bytt til grå tråd og mask kroppen sammen. Pass på å ikke sy til for stramt!

Nå lager du nesa: Legg opp 10 masker med lys grått. Strikk 10 pinner glattstrikk og fell av. Tråkle en sirkel i den kvadratiske lappen og snurp til. Brett hjørnene inn i nesa som fyll (hvis dette ble veldig uklart -se forklaringen i originaloppskrifta) Sy fast nesa midt i det lysegrå ansiktet.

Rullekant på lua (3): Plukk opp masker nederst på lua, en maske per rille. Her er det viktig at du holder nissen opp-ned når du plukker opp masker, slik vil lua rulle seg oppover. Strikk tre runder glattstrikk og fell løst av.

Fest tråder og putt gubben i vaskemaskina!

Vaskemaskiner tover veldig ulikt -jeg kjørte mine på 40graders kortprogram (ca 1 t), men du må kanskje gå hardere til verks hvis din maskin ikke tover like hardt som min. Er du usikker, er det bedre å tove to korte runder på lav temperatur enn å tove for hardt første gangen.

Når den er ferdig tovet, finner du fram en vinflaske og trekker gubben over. Strekk godt i den slik at gubben dekker hele flaska. Jeg pleier å strekke litt ekstra i lua også. La den tørke slik.

Ønsker du å gjøre litt mere ut av dem, er mulighetene mange: Skjegg, øyne, røde kinn, armer, fletter, forkle, dusk i lua osv. Men jeg liker de best helt enkle, så mine står slik til pynt sammen med lys og greiner. Hva med å gi bort en tova nisse med en god flaske vin til familie og venner? Fine gaver!

God førjulstid!

Psst: Fikk du med deg den søte husnisse-lua og skjerfet Project handmade la ut oppskrift på i går? Gå heller ikke glipp av luke 10 hos TBHandmade i morgen :)

 

Litt førjulssøm

Det går en stund mellom hver gang, men så blir jeg plutselig bitt av sy-basillen igjen. Det er veldig moro å sy! Nesten like artig som å strikke ;) Jeg prøver og feiler, og er fullstendig selvlært, men finner så mye inspirasjon og mange fine veiledninger på internettet. Blant andre er lager Noodlehead supermye fint, anbefaler en titt der hvis du er nysgjerrig og har lyst til blåse liv i symaskina igjen.

Jeg har sydd penal og sminkepung denne gangen. Penalene er fôret, og er relativt enkle å få til. Jeg og 12åringen sydde våre første penal i fjor høst i forbindelse med skolestart, og senere som julegaver til hennes venninner. Siden man kan variere slik med stoffer, farger og glidelås, kan de både passe til store og små mottagere. Jeg har et par slike i veska til småting som ellers ville druknet om de lå alene, og synes de er ganske så geniale. Til småvenninnene er penal alltid populært å få, særlig med noen tusjer, viskelær, penger eller litt snop inni. Mange muligheter!

Moren min fikk opprinnelig et slikt penal til morsdagen i februar. Det ble sydd i hui og hast før jeg skulle besøke henne og overrekke oppmerksomheten, så finishen ble dessverre ikke "helt optimal". Det vil si, glidelåsen var sydd for nærme fôret og kilte seg fast hver gang den ble lukket. Jeg lovte selvsagt at hun skulle få en ny med fungerende glidelås, men av en eller annen grunn ble det ikke sydd noe mer før jeg nå fikk sy-ånden over meg i helga. Som plaster på såret over det forsinkede penalet, får hun nå også sminkepung (som jo selvsagt også kan brukes til mange andre ting :)

Det tar litt tid å komme i sy-siget igjen, men etter et par ferdigsydde ting går sømmen av seg selv og terskelen for å forlate symaskina blir stadig høyere. Jeg kjenner jeg klør i fingrene etter å sy enda litt mere.... men først skal det strikkes videre på adventstrikketøyet, et julerødt sjal som setter meg i rette stemninga :)

God søndagskveld!

Rom for forbedring

Et par av lillebrors barnehagevotter har fått en liten makeover. Det viser seg at lillebror, som barnehagebarn flest, helst ikke vil går med votter på når han leker ute i barnehagen. Når leken er i gang, lirkes vottene sakte men sikkert av hendene, og vips - så er hendene fri. Da blir det så mye enklere å gripe saker og ting og leken blir myyye artigere. En liten stund. For med temperaturer rundt null og iskald vind, tar det ikke lange tida før lillebrors små fingre blir frosne. Da er det ikke så artig å være ute mer.

Jeg tenkte at små strikkevotter festet med votteklips skulle gjøre susen, men det er visst like enkelt å lure hendene ut av vottene lell, det er bare at de fortsatt henger fast i dressen når klipsen er på istedet for å gå rett i bakken. Dermed var det ikke annet å gjøre enn å strikke mansjetten på votten lengre og ordne hullrad og knytebånd. Med denne patenten skal han jobbe hardt for å få av seg vottene! Masker er plukket opp rundt hele oppleggskanten, og etter noen runder ribb inkludert hullrad, er den forlenget med vanlig glattstrikk i enda 4cm, Enkelt og greit, det var ikke mer som skulle til :)

 

Vottene ble testet i barnehagen i dag -og de ble værende på!

Originalvotten er forresten skrevet om her, de er fra boka Varme hender, en superfin votteoppskriftsbok jeg har strikket flere vottepar fra. Garnet er Rauma FInull og Kauni EQ.

Ha en fin og rolig strikkedesember!

Mariusbonanza!

Yes! Jeg har klart det - E N D E L I G er Mariusgenseren fiks ferdig! For en nydelig følelse å endelig ha landet det prosjektet. Selve strikkinga var ingen sak, selv om en herregenser jo er litt tidkrevende, så er det aller meste ensfarget glattstrikk som går unna parallelt med tv-titting, styremøter og sofaskravling. Når man endelig kommer til mønsterdelen er den igrunn en artig og kjærkommen avveksling som dermed også er gjort på relativt kort tid. Nei, det som har vært utfordringen med denne genseren er monteringa. Jeg har sydd i ermer før, men er IKKE fan av å gjøre det. Så ermer og bol har ligget lenge i strikkekurven og glodd olmt på meg. Når har du tenkt å gjøre noe med oss, liksom?

Genseren er en gave til min far. Han ønsket seg veldig en Mariusgenser, og har selv plukket ut farger. Modellen er den originale Mariusgenseren fra Mariusboka. Jeg valgte å strikke i Sterk fra Du store Alpakka. Nydelig garn, som kommer i mange fine farger. Rødfargen er litt mørk og dempet, og ikke skarp, noe som var viktig for mottakeren. Flott fargevalg etter min mening. Pappa får den til bursdagen sin i desember. Jeg startet på genseren rundt St Hans, hadde tidsfrist i begynnelsen av desember, og klarte å ferdigstille med et par ukers margin.

Monteringa består av intet mindre enn sju punkter: 1) Sy støttesømmer i bol på maskin før oppklipping 2) Klippe opp ermeåpninger 3) Veve sammen skuldrene 4) Strikke halsåpning 5) Sy halskanten pent til 6) Sy i ermene 7) Maske beleggene over sårkanter rundt ermeåpningene på vranga. Phu, mye plunder, som det tok meg to hele kvelder å fullføre. Ermene er sydd i med maskin. Jeg var litt skeptisk til å gjøre det, men bestemte meg for å gi det et forsøk og jammen gikk det ikke rimelig bra. Beleggene over sårkanter og sømmer er sydd for hånd. Synes finishen ble kjempefin. Nå håper jeg pappa blir fornøyd også!

Som en liten teaser til hva han hadde i vente, fikk pappa Mariuslue i farsdagspresang. Jeg satt nemlig igjen med en god del garn etter genseren var ferdigsstrikket, og heller enn å starte med monteringa, strikket jeg en lue av restene :-) Lua var litt av et eksperiment (dog ikke "rocket-science" akkurat) Jeg målte opp hodeomkretsen min og regnet ut hvor mange mønsterrepetisjoner som gikk på det gitte målet, la opp rett antall masker og strikket ivei. Fellinga ble jeg ikke fornøyd med før etter tredje forsøket, men ellers ble den som jeg hadde tenkt. Kjapp å strikke, ferdig på et par dager. Hvis du har lyst til å prøve deg på en slik lue, kan du ta en titt på notatene mine på prosjektsida på Ravelry.

Pappa var superfornøyd med farsdagslua si. Og mamma hintet kraftig om at den passet vel så godt til henne. Så jeg tok pinnene fatt igjen og strikket lue til henne også, men byttet ut rødt med en plommefarget rest jeg hadde igjen etter min datters Mariusgenser som ble strikket tidligere i år. Mamma får lua si til jul (hun er en lite ivrig bloggleser, så jeg tar sjansen på å avsløre det her...) Det er forresten ikke helt umulig at jeg snart legger opp til enda en Marius, en liten fugl har nemlig fortalt meg at hun også ønsker seg en Mariusgenser. Det blir isåfall en rundstrikket variant, for jeg kjenner det blir lenge til neste gang jeg gir meg i kast med ermemontering!

Myke og gode luer disse! De blir noe romslige/ baggy til 12åringen, mens "voksen-hodet" vil fylle lua litt mere ut. Ikke umulig at det blir flere etterhvert. Fine små gave-emner disse!

Gutteserk til lillebror

Jeg har vært på biblioteket og lånt den siste boka til Kathrine Gregersen, Strikk meir til nøstebarn. Den første nøstebarnboka er nærmest en bibel for meg, jeg har strikket en god del fra den og bladd mye i den for inspirasjon. Så jeg var ganske spent på om oppfølgeren kunne være like god som sin forgjenger, det skal jo tross alt litt til siden jeg har et slikt opphøyd syn på den første nøstebarnboka.

Etter å ha bladd igjennom et par ganger, var det mest iøyenfallende oppskriften på en serk. Den var spesiell i konstruksjonen siden den ble strikket fra erme til erme inkludert bærestykket over bryst og øvre del av rygg. Bolen strikkes etterpå ved at det tas opp masker i underkant av bærestykket. Slik blir det en fin effekt av at maskene går både vannrett og loddrett. Serken er jo egentlig en A-formet kjole, men siden jeg ikke har en liten jente å strikke til, tenkte jeg at denne modellen også kunne gjøre seg som genser til lillebror. Jeg lot rett og slett være å øke i sidene nedover bolen, og felte av da lengden var genser-passelig. Og vips- så hadde lillebror fått seg ny gutteserk!

Holst Supersoft i fargen Fig, kjøpt på salg tidligere i år (psst.... det er salg på dette garnet hos Holst garn nå også, kun 20kr nøstet!) Jeg brukte akkurat ett nøste. Kontrastfargen er mintfarget Blackhill Højlandsuld, av en lite nøste på 25g som jeg fikk med garnblomsten kjøpt hos Garnudsalg.dk for noen år siden. Prøvelappen viste at jeg fikk en maske mindre på 10cm enn i oppskriften, så jeg modifiserte litt på maskeantall og økninger for å få størrelsen til å bli rett til min lange gutt på 20 måneder. Hele plagget er strikket på lang rundpinne nr 3 (strikker alt med magic loop... jeg er frelst!) Garnet ser tynt og stivt ut når det strikkes med, men fluffer seg fint opp og blir mykt og fyldigere når plagget skylles opp. Fascinerende og like artig hver gang!

Serken var fin, men utenom den synes jeg ikke resten av oppskriftene i boka fristet nok til at jeg vil kjøpe boka. Den første nøstebarnboka har så mange fine basisoppskrifter, mens oppfølgeren spant mye rundt de samme ideene og med små varianter over de samme plaggene. En søt bok med fine bilder, men ikke noe jeg trenger å ha i bokhylla mi. Lurt å ha lånt på biblioteket før jeg satte den på ønskelista til jul! 

En liten digresjon til slutt: Da jeg sa jeg hadde brukt Nøstebarns første strikkebok mye, mente jeg at jeg hadde brukt min gode venninnes eksemplar mye. Jeg har nemlig ikke hatt boka selv, men lånt den av henne mange og lange ganger. En periode var den fast inventar på nattbordet :-) Men, da jeg var i bokhandleren forrige uke lå Strikk til nøstebarn og lyste mot meg i paperback-opplag til 199kr. Og det er jo ingen pris for en slik flott bok, så nå eier jeg omsider min egen!

Mohair til besvær...

Nei, jeg har ikke strikket meg en ny t-skjorte, dette er Il grande favorito, genseren som lå an til å bli en stor favoritt for en måneds tid siden. Etter et par runder prøving av den ferdigstrikkede bolen kan jeg nå imidlertid konkludere med at den endte opp i størrelse øltønne. Alt for omfangsrik og særdeles lite flatterende på min kropp. En stor nedtur, med tanke på at genseren ble strikket etter mål, med prøvelapp og pinnejustering for å sikre et perfekt resultat. Feilen er todelt. Jeg la til en størrelse 4-5 cm over brystmålet, men tenkte ikke på at dette garnet gir en genser som vider seg kraftig ut omtrent umiddelbart etter at den er tatt på. I tillegg er garnet fluffy og gir meg sterke assosiasjoner til 80tallets lodne pusegensere, noe som understreker den hårete telt-looken, og det er ikke dit jeg ville med denne genseren. Jeg trodde Pickles Big Fuzz ville bli tøft til denne modellen... ble ikke det!

Så hva gjør jeg så med den halvferdige genseren?

Min første innskytelse var å rekke opp "skiten". Tidligere erfaring tilsier imidlertid at det kan bli en tøff utfordring å rekke opp et plagg strikket i langhåret mohair. En annen mulighet er å transformere bolen til noe helt annet. Et sofaputetrekk? Leggingser eller pulsvarmere? Mulighetene er flere med en slik vid bol hvis jeg tar saks og nål fatt. Kom gjerne med idéer hvis du har noen! Jeg pønsker videre mens plagget ligger henslengt over sofaryggen og skuler småsnurt på meg. Mulig jeg prøver meg på en ny versjon av genseren, i såfall i et tynnere garn og en størrelse eller to mindre...